Gunnar Drougge setter i OGB XVIII opp en norrøn grunnform *
Borghildarbýr og tolker dette som ‘Borghilds gård’, og viser til «Borghillarud (RB) i det angränsande Östfold av Norge» med henvisning til NG I 377 og GPNS s. 47. Dette belegget, egentlig «J Borghilla rudi», som i RB 485 er ført opp under Svinndal kirke i Våler, har det ikke latt seg gjøre å stedfeste, men det er ingen grunn til å tvile på belegget eller på Ryghs normalisering (jfr. BØ III 243).
Kvinnenavnene
Borghildr og
Borghilda (den sterke og den svake formen blandes ofte i kildene) er ikke særlig vanlige, men blant de eksemplene E.H. Lind nevner (sp. 155 f.), er det mange fra Østfold og tilgrensende bygder i Akershus og likeledes belegg fra Forshälla, Lyse, Näsinge, Orust og Tanum i Båhuslen. Blant østfoldeksemplene kan merkes ett fra Idd, naboherred i nord til Naverstad. I SMP (bd. I, sp. 442) er det bare noen få eksempler – alle fra Båhuslen, og i Danmark og England synes navnene å være ukjent.
Ifølge GPNS (s. 47) er det forsvunne
ruð-navnet fra Svinndal
det eneste eksempelet på kvinnenavnet som gårdsnavnforledd, men Lind (Suppl. sp. 173) nevner også et likeledes forsvunnet navn i Jemtland, som på 1400- og 1500-tallet skrives bl.a. «Borghilsten».
På grunnlag av distribusjonen av kvinnenavnene kan det ikke utelukkes at Drougge har rett i sin tolkning. Han underbygger den med en dialektform av personnavnet: «Kvinnon.
Borghild lever i sägner i bygden under formen
Burhil(
d); jfr skrivformerna 1581 1586», og forklarer den videre utviklingen slik: «Sedermera har, kanske först av någon skrivare, f. leden uppfattats ss. innehållande häradsn. Bullaren; förändringen kunde ju ske lätt nog, endast genom en omkastning av r- och l-ljuden. Formen
Bulärn- 1686 återspeglar just det gamla genuina uttalet av
Bullaren». Endelig forklares den alternative uttalen med overgang
n >
m p.g.a. stilling foran
b.
I «Tillägg och Rättelser II. Från Institutets sida» (OGB XVIII 354, 356) slår Hjalmar Lindroth fast at navnet «säkerl. är ett *
Borðernibýr», og «F. leden är säkerl. från början, och icke först genom missuppfattning, hdsn.
Bullaren» I argumentasjonen påviser han først likheten mellom den eldste skriftformen slik den er gjenngitt i OGB, «Borllerby», og en form «Boerlenn» for herredsnavnet fra 1613 (NHD 2. r. IV 72). Dette argumentet svekkes imidlertid noe gjennom formen «Boellerby» i den trykte utgaven av jordeboka for 1544 (altså samme kilde som ble ekserpert for OGB), som det ikke er noen grunn til å tvile på. Lindroths viktigste argumenter synes å være at navnet er det eneste i herredet som ender på -
by, at bosetningen har vært et tidlig bygdesentrum, og at det er mange jernaldergraver i nærheten. Han avviser her i realiteten personnavntolkningen fordi han oppfatter bebyggelsen som en «by» (i tråd med det synet han hevdet allerede i 1918 og 1923 – se kap. 1.4.3.1 ovenfor – og fremdeles fastholdt i 1945; jfr. Lindroth 1946: 34 note 3).
Det kan likevel ikke forsvares å bygge tolkningen på en nærmest forutinntatt forståelse av etterleddet. De eldre skriftformene er tydeligvis i stor grad forvansket, og man står igjen med uttalen og ekstralingvistiske forhold som gårdsstørrelse, beliggenhet o.l., og ellers en samlet vurdering av navnet sammenholdt med navn på nabogårdene.
Den oppgitte uttalen stemmer dårlig så vel med Drougges tolkning som med oppslagsformen, mens den på den annen side underbygger Lindroths tolkning. M.h.t. størrelsen kan det bemerkes at Bullarby allerede i 1544 hadde to brukere, og det kan ikke være tvil om at det er tale om en av de eldre bebyggelsene i bygda. Bare fem andre gårder hadde to brukere ifølge denne jordeboka,
1
og bare kirkestedet Naverstad har vært større (i 1544 to brukere utenom prestegården).
Bullarby ligger ca. 4 km nord for kirkestedet og et par kilometer vest for elva mellom Nordre og Södre Bullaresjön, som tidligere har hatt simpleksnavnet
Bularen, trolig en avledning på
erni til
borð n., ‘kant’ (dette sikter rimeligvis til de bratte strendene; for en noe avvikende og grundigere diskusjon av sjø- og herredsnavnet, se OGB XVIII s. xiii f.).
Nærmeste nabogård i øst er Smeberg, og sør for denne ligger Backa. I sørøst ligger Väster Korungeröd og i sør og sørvest hhv. Eriksröd og Gunneröd. Sør for Eriksröd ligger Hogar og sør for denne igjen Skackestad. I vest ligger Signeröd og nord for denne Torgersröd. Nord for Bullarby ligger Musland og nord for denne Skrammestad. Av disse gårdene er Skrammestad og Bullarby klassifisert som 2 mt., Smeberg, Signeröd og Skackestad som 1 mt., Gunneröd som ½ mt., mens de andre er regnet som ¼ mt. De to
staðir-navnene tolkes som sammensatt med persontilnavn (OGB XVIII 113 f.),
Musland som sammensatt med et elvenavn (s. 96 f.), og
röd-navnene synes alle sammensatt med personnavn eller personbetegnelser. Særlig kan bemerkes nabogården Signeröd, som etter størrelsen heller ikke kan være blant de aller yngste, og der forleddet i navnet er kvinnenavnet
Signý; jfr.
Signebøen i Idd (s. 348 nedenfor).
På bakgrunn av navnemønsteret blant nabogårdene kan et kvinnenavnforledd ikke avvises; nettopp i området ved Bullarby, mellom de to
staðir-gårdene Skackestad og Skrammestad, finnes den sterkeste konsentrasjonen i soknet av navn med antroponyme forledd, noe som kunne indikere en relativt ung bebyggelse. Lindroth dokumenterer ikke påstanden om at Bullarby skulle være et gammelt bygdesentrum (Drougges opplysning om at det ene bruket var «länsmannsboställe» kan ikke brukes som argument); tvert imot ligger bebyggelsen på grensen mellom det gamle jordbruksarealet langs sjøene og det høyereliggende platået i vest. Bygdesenteret må fra gammelt av ha vært ved Tingvall, midtveis mellom kirkestedet Naverstad og storgården Säm.
Jernaldergravfeltet kan ikke uten videre knyttes til denne éne gården; vel så sannsynlig er det at gravene tilhører en eldre storgård som kan ha omfattet bl.a. de nåværende gårdene Backa, Smeberg og Bullarby. Smeberg opptrer i kildene samtidig med Bullarby, mens Backa kjennes fra middelalderen og kunne tenkes å bære navnet på modergården. I
Røde bok nevnes to gårder med dette navnet under Naverstad kirke – det ene med to bruk – foruten et nå forsvunnet «j Mædalbakka». Beleggene er i OGB vilkårlig fordelt på kvartgården
Backa og en fullgård
Backen øst for sjøen. En annen mulighet var
Berg, likeledes et forsvunnet navn (OGB XVIII 146), som ifølge RB 358 f. var delt i to bruk; prestebolet eide to øyresbol «j Bærghi» og to «j nædra Bærghi» (den siste nevnes umiddelbart før «j Mædalbakka» og den ene innførselen for «j Bakka».
Det viktigste argumentet mot Lindroths teori er likevel at det neppe finnes paralleller til at et
by-navn skulle ha et bygdenavn som forledd. De nærmeste er alternativnavnene
Iddebøen og
Enningdalsbøen, men der er soknenavnene satt til sekundært for å skille mellom
Bøen i Idd og
Bøen i Enningdalen. Alternativnavnene forekommer ikke i eldre kilder.
Bullarby kan etter dette sannsynligst forklares som en sammensetning med kvinnenavnet
Borghildr, knyttet til en part av en større gård (muligens med navnet
Bakki). Navnet kan ha kommet til i seinmellomalderen, da kvinnenavnet var utbredt nettopp i Østfold og (nordre) Båhuslen; fra et mellomstadium *
Borill(
ar)
by har den registrerte uttaleformen oppstått ved metatese under påvirkning av herredsnavnet, slik Drougge foreslår.
