KommentarI manus til OGB XV vises til Lind sp. 264, der personnavnet Farði på grunnlag av et patronym og et fornavn fra Jemtland forklares som en sannsynlig kortform av Farþegn. Ifølge GPNS (s. 67) skal dette forekomme i tre norske kilder, «desuden oftere i Jemtland», og være kjent i svensk Norrland og i Danmark i det 11. og 12. århundre. I SMP (bd. II, sp. 11) finnes en rekke eksempler under Fardhe, men det eldste belegget er fra 1416, og alle er lokalisert til Uppland eller nordlige landsdeler. Navnet synes (trass i Ryghs opplysninger i GPNS) ikke å ha forekommet i Danmark (det nevnes ikke av Oluf Nielsen 1883, som dog har en form av Farþegn), og heller ikke i England.
Med bare dette éne belegget blir ethvert tolkningsforsøk nødvendigvis svært usikkert, men det synes under alle omstendigheter klart at tolkningen til personnavnet blir tvilsom på bakgrunn av den østlige og nordlige utbredelsen og de seine forekomstene.
Rimeligere ville det være å sammenholde navnet med enten gnr. 137 Færden i Norderhov i Buskerud eller gnr. 50.51 Falbu i Inderøy hd. i Nord-Trøndelag. I det første tilfellet avviser Hjalmar Falk (NG V 48) mannsnavnet Farði fordi det er tale om et vin-navn, og som én mulig norrøn form fører han opp *Farðvin, sammensatt med et ord som tilsvarer islandsk farði m., «tynd Skimmel paa Vædske», jfr. nynorsk farde (Aasen). Det skal være myrsig på gården. Falk foretrekker likevel grunnformen *Ferðvin av *Førðvin til nynorsk ford m., «Vei over en Sump» (ifølge Torp også «vaatt england med bæk gjennem»). En slik tolkning skal stemme med de lokale forholdene. Avslutningsvis nevner Falk det aktuelle belegget fra RB, men uten kommentar.
Det nordtrøndske Falbu forklares av Karl Rygh (NG XV 180) som *Farðarbú eller *Fǫrðubú, og han påviser at det her klart må være tale om et elvenavn Fǫrð eller Farða i forleddet; begge kan settes i forbindelse med verbet ferja, ‘sette over vann’, og slik sett er de to gårdsnavnene Færden og Falbu nært etymologisk beslektet. Begge tolkninger kunne tenkes å foreligge i båhuslennavnet, som i så fall måtte forklares som *Farðarbýr, ‘gården ved elva Fǫrð’ eller ‘gården ved (veien over) det våte englandet (myra)’. Tolkningen blir selvsagt noe usikker – ikke minst fordi navnet ikke er lokalisert, men likevel langt å foretrekke framfor det sjeldne og primært øst- og nordsvenske personnavnet Farði. Ethvert forsøk på datering ville bli helt hypotetisk
