KommentarI OGB bemerker Assar Janzén først at Elof Hellquist (1918: 107) har tatt med navnet, men uten tolkning, og dernest fastslår han at forleddet sikkert er appellativet granne i funksjon som mannstilnavn slik det «tveksamt förmodats af Lind Bin. sp. 117». Som ett argument for denne tolkningen nevner han at «en Jon granne nämnes i RB s. 343 ss. åbo på Huveröd i U[cklum] sn, vilket visar att bin. brukats i trakten». Ellers viser han til det finlandssvenske Grannböle i Nyland, som Åke Granlund (1956: 307 f.) mener inneholder enten appellativet granne eller det tilsvarende tilnavnet. Grannböle er et «avhyst torp under Nackböle, Helsingfors», og Granlund viser til eldstebelegg fra 1544 og til eksempler på tilnavnet fra Borgå sn. i 1436 og 1556.
Fra gammelt norsk område er mannstilnavnet Granni ifølge Lind (loc. cit.) bare belagt i det éne tilfellet Janzén viser til, og man kunne mistenke dette for å bero på en misforståelse. Men under Ucklum kirke i RB (s. 343) nevnes «j Haughariodre» (nå Huveröd) med to gårder, «[j] bole Jons granna» og «j bole Þordar sulla». Også den andre brukeren nevnes altså med tilnavn (for Sulli, se Lind Bin. sp. 348 under Solli), og Linds og Janzéns tolkninger synes å være vel begrunnet.
Den eneste alternative tolkningen synes å være appellativet granni m., som Albert Kjær antar ligger til grunn for gnr. 122 Granngard i Nordre Land (NG IV2 214; eldst skrevet «Grøngaardt» i NRJ IV 159 fra 1528 – i NG datert 1520 – men «Grann(e)» f.o.m. 1578). Kjær bemerker at gården er nabo til Garder, men en tolkning til det sammensatt appellativ grannegard bør vel her også kunne overveies. I Hålta sn. er det nabogårder på alle kanter, og et evt. synonymt *grannabýr, ‘nabogård’, synes ikke å kunne komme på tale.
Granneby ligger vel 1,5 km nordvest for Hålta kirke, mellom en bratt ås og Grannebyån. På den andre sida av elva ligger (vestfra) Skåra, Ödsmål og Åseby i Solberga sn. og dessuten Restad i Hålta (jfr. ved Åseby, nedenfor s. 475 f.). Mellom Granneby og kirken ligger Båröd. Vest for kirkestedet ligger Vävra (til et elvenavn) og Lökeberg (laukr m.), og på østsida Rävo (*Ref(a)haugr), Risby (rís n.) og Ränteröd (lånordet rente).
Vävra består av sju gårder (6 ½ mt.), Restad av seks (5 ½ mt.), Ödsmål av fem (4 ½ mt.), Åsby fire (4 mt.), Lökeberg fire (2 ¾ mt.), Granneby tre (2 ½ mt.) og Risby av to (1 ½ mt.). De øvrige er enbølte: Rävo med ett helt mt., Skåra, Båröd og Ränteröd med ½ mt. hver. Granneby må antas å være blant de eldre gårdene og uten tvil fra vikingtid eller tidlig middelalder. Hverken gårdsstørrelse eller beliggenhet kan bidra til noen sikker avgjørelse i spørsmålet om forleddet i Granneby er appellativet granni eller det tilsvarende mannstilnavnet
