I NG forklares navnet som «Grímsbýr, af Mandsnavnet Grim (Grímr)». Det vises til gnr. 81
Grimsrud i Trøgstad, og bemerkes at «i dette Tilfælde stærkere forandret ved Overgangen fra ms til ns». Skriftformene tyder på at denne utviklingen er skjedd allerede på 1500-tallet. I sitt utrykte arbeid fra 1882 (s. 74) har Rygh en rekke eksempler på denne overgangen, som han påpeker opptrer «forholdsvis hyppigst foran s». Her nevnes bl.a.
Grimsby og gnr. 52
Torgrimsby i Skjeberg (se nedenfor s. 417).
Grímr har ifølge GPNS (s. 94) vært alminnelig «i Fortiden». Under samme oppslag nevnes kvinnenavnet
Gríma, som ikke er funnet i Norge, men som tidlig har funnes på Island. E.H. Lind (sp. 359 f.) har flere eksempler på navnet, som han karakteriserer som «mycket vanligt under hela medeltiden både i Norge ock på Island». Han nevner bl.a. en runeinnskrift fra Trondheim (NIyR V 32)
1
og én fra Man. I Lind Suppl. (sp. 309–314) kalles navnet «urgammalt», og det tilføyes en lang rekke stedfestete eksempler fra store deler av landet, bl.a. flere fra Østfold. I Sverige opptrer navnet mer sporadisk, men det er ifølge SMP (bd. II, sp. 320 f.) registrert så vel i Uppland som i Vest-Sverige, dessuten finnes det i runeinnskrifter. Fra Danmark kjennes bare noen få eksempler utenom Skåne (DgP I 395), men i England skal det ifølge Erik Björkman (s. 50 f.) ha vært vanlig siden 900-tallet. Gillian Fellows-Jensen (1968: 105–07) har da også en lang rekke eksempler, og hun kommenterer utbredelsen i Norden.
2
John Insley (s. 144 ff.) gir likeledes mange eksempler på bruken av
Grímr, men han drøfter også inngående alternative forklaringer på at så uforholdsmessig mange engelske stedsnavn har dette forleddet (et g.eng. tilnavn dannet til adj.
grimm, «fierce, cruel», et odinstilnavn o.a.).
Også Rygh gjør oppmerksom på alternative tolkninger av de 74 norske gårdsnavnene der mannsnavnet
Grímr eller kvinnenavnet
Gríma formelt skal være mulige som forledd. Foruten mannsnavnene
Grímarr og
Grímulfr, nevner han elvenavnene
Gríma og
Grimsa.
Staðir-navnene utgjør den største gruppa; hele 26 mulige navn er tatt med, men ved enkelte viser uttalen eller eldre skriftformer klart til kvinne- eller elvenavnet eller til et tostavet mannsnavn. For øvrig blir sammensetningen usikker på grunn av initial
s i etterleddet. Blant de 19 navnene på
-rud/
rød er det bare ett som ikke har
s-fuge. Det er fem eksempler på sammensetning med
land; to av dem med
e-fuge. Blant de 24 øvrige navnene er det eksempler på sammensetning med
set,
þveit og
garðr, en rekke topografiske appellativ, samt fire med etterleddene
by,
bø eller
bøen, som blir drøftet nedenfor. Botolv Helleland (1992: 70–75) regner blant mange muligheter også med vettenavnet
Grim, og enten dette eller personnavnet når forleddet følges av genitivs-
s.
Fra Sverige nevnes i SMP (bd. II, sp. 321) noen få sammensetninger, bl.a. på
ryd,
sta og
torp. Blant yngre navn fra Värmland nevner Hellquist (1918: 66) et
Grinsbyn, uten kommentar, og det gjelder vel en gård i Långseruds sn., Gilbergs hd. som i SOV IV 19 føres opp med eldstebelegg «Grimsbÿn» fra 1564 (en skriftform «Grinsbyn» kjennes fra 1575 og «Grensbyn» fra 1811). Det bemerkes at
m er blitt til
n foran
s, og vises til samme utvikling i f.eks.
Grinstad i Sundals hd., Älvsborgs län. Med tilsvarende eldre former finnes
Grinsbyn også i Silleruds sn., Nordmarks hd. (SOV IX 48). Forleddene tolkes som opprinnelig genitiv av det «fsv. mansn.
Grim»; i det sistnevnte stedsnavnet rett nok med en viss forsiktighet. Bortsett fra den bestemte formen, er de to vermlandske navnene klare paralleller til
Grimsby i det tilgrensende Rødenes; jfr.
Grimsbøen nedenfor. Også i Danmark er det en rekke stedsnavn med forleddet
Grims-, flest sammensetninger med
torp, men ingen på
by (DgP I 395). Fra England kjennes, som nevnt, en lang rekke sammensetninger (også med engelske hovedledd; jfr. begrepet
Grimstonhybrids). En oversikt finnes bl.a. hos John Insley (s. 145), som altså drøfter alternative tolkninger (jfr. Björkman s. 51, Fellows-Jensen 1968: 105–07; for
Grimsby se også Fellows-Jensen 1972: 29, 1978: 51).
Navnet
Grimsby er ikke avsatt på N50-kartet, men ifølge RK 15 B Øymark (utg. 1881, revidert 1936) ligger gården like øst for gnr. 22 Berger og vest for gnr. 24.25 Asgjerrud på østsida av Rødenessjøen. Nord for Berger ligger gnr. 21 Sukken før det gamle kirkestedet gnr. 20 Klund. I sør ligger gnr. 27 Moseby, som i lang tid har ligget sammen med Lessby (<
Leifsbýr; se nedenfor). Den sørligste gården i herredet er gnr. 26 Enger. Midt imot Moseby, på vestsida, ligger gnr. 28 Ysterud, sør for gnr. 29 Vik og gnr. 30 Kåtorp.
Ifølge 1647-matrikkelen hadde Asgjerrud høyest skyld av disse gårdene, tilsv. 45 lpd. korn. Sukken skyldte 36 lpd. og Klund og Ysterud 35 lpd. hver. Enger, Moseby og Kåtorp skyldte alle 25 lpd., Berger og Lessby 20 lpd., og Grimsby 15 lpd. Vi finner her altså
by-gårdene blant de minste, og trolig også de yngste, gårdene. Grimsby har en landskyld som bare er tredjeparten av Asgjerrud. Relativ skyld er 0,5 for Grimsby, 0,7 for Lessby og 0,9 for Moseby. Det kunne tenkes at Grimsby og Lessby var utskilte deler av Moseby, men vel så sannsynlig er det at alle tre var parter av en gård hvis navn nå er glemt. Både Grimsby og Lesby (men ikke Moseby) er nevnt i RB blant gårder (og gårdparter) som lå til Klund kirke, og gårdene har sikkert vært utskilt og navngitt lenge før biskop Øysteins tid, men på grunnlag av landskyldstørrelsen sett i forhold til
rud-gårdenes skyld, kan disse
by-gårdene neppe gå tilbake til vikingtida
