KommentarAssar Janzén setter i OGB spørsmålet åpent om forleddet er mannsnavnet eller mannstilnavnet Gauti, eller den tilsvarende folkeslagsbetegnelsen i entall eller flertall, og han viser til Lind og Lundgren-Brate. Lydutviklingen i forleddet («där man närmast väntade gø2-dê-») forklarer han ved at trykket ventelig har ligget på sisteleddet på grunn av motsetningen til navnet på nabogården i vest, Guddehjälm (der en alternativ uttale virkelig har etterleddstrykk).
Mannsnavnet Gauti, foruten den sterke formen Gautr og også Gautarr, var ifølge GPNS (s. 82) «meget brugte i Middelalderen hos os»; ifølge E.H. Lind (sp. 304–06) var Gauti imidlertid «mycket litet synligt i äldre tid», men «äfter 1300 ganska vanligt i Norge». Han nevner også forekomst i et par runeinnskrifter; den ene i Urnes stavkirke (NIyR IV 110). De lokaliserte beleggene i Lind Suppl. (sp. 285–90) viser at navnet forekom over store deler av landet, men det synes å ha vært særlig utbredt på Østlandet og i Båhuslen. SMP II 517–24 viser en rekke svenske og båhuslenske eksempler (under Göte), men avslutningsvis bemerkes at middelalderbeleggene fortrinnsvis finnes i Småland og Östergötland. I Danmark har navnet vært vanlig «over hele Riget» (DgP I 446–48), og navnet har likeledes vært brukt i England (Björkman s. 50, Insley s. 133 ff.). Gauti (og Gautr) finnes også belagt som tilnavn; se Lind Bin. sp. 105.
Oluf Rygh nevner i GPNS (s. 82 f.) 28 norske gårdsnavn som kunne tenkes å være sammensatt med ett av de tre navnene, men han bemerker innledningsvis at enkelte av forleddene også kan skjule en elvenavnstamme Gaut- (jfr. NE 66 f.) eller de sammensatte mannsnavnene Gautrekr og Gautulfr. Blant Ryghs eksempler er det hele 14 sammensetninger på -stad (hvorav fem med middelalderbelegg) og fire på -rud (alle belagt i middelaleren). Ett av rud-navnene, gnr. 47 Gusrud i Kråkstad, må etter uttalen med tonem 1 og de eldre skriftformene gå tilbake på Gautr (jfr. NG II 34), mens de andre tre må forstås som sammensatt med Gauti eller folkeslagsbetegnelsen. I Norge er det ingen sammensetninger på -by. I SMP (bd. II, sp. 523) nevnes én sammensetning med torp og én med ryd (i hhv. Öster og Västergötland). Fra Danmark og gammelt dansk område nevnes i DgP (bd. I, sp. 448) en sammensetning på torp og én mulig på sted. Flere eksempler, bl.a. ett navn på -lev, finnes hos John Kousgård Sørensen (1958a: 256), som også nevner det sydslesvigske Gøteby, av Kristian Hald (1930: 76) entydig tolket til mannsnavnet. Hald bemerker at «der er ingen tvingende Grund til med P.K. Thorsen at antage, at Forledet er Folkenavnet Göter». For dette navnet og flere eksempler på personnavnet som forledd, se også Birte Hjorth Pedersen 1960: 24 f.
Gillian Fellows-Jensen (1968: 98) har under overskriften «Gauti, Gautr» to eksempler på bruken i stedsnavn: Gautby i Lincolnshire, belagt første gang i 1195–96, og et teignavn «in Gauthscou» fra 1204, Yorkshire. Sammensetning med by finnes også i Leicestershire som Goadby (skrevet «Goutebi» i DB; jfr. Insley s. 135, som fra Norfolk har en sammensetning på -torp og tre teignavn).
Det kan ikke med sikkerhet avgjøres om Guddeby inneholder mannsnavnet Gauti (eller det tilsv. tilnavnet) eller innbyggerbetegnelsen gauti. Elof Hellquist (1918: 73) sammenstiller det med Danaby og Estby, og presiserer at bebyggelsen ligger nær grensen til Hisingen: «Sannolikt ingår här folkslagsnamnet gautar, och ortnamnet betecknar sålunda en bosättning från grannfolket på andra sidan älfven». Han fortsetter med å trekke fram et tilsvarende Gödeby fra Faurås sn. i Halland, «alltså i ett nordligt gränshärad till Vg. [= Västergötland]». Til Götby i Tegelsmora sn. i Uppland foretrekker han imidlertid personnavntolkningen. Hellquist begrunner så tolkningen av navnene i Halland og Båhuslen med beliggenheten i grenseområder «som i forntiden bevisligen flera gånger skiftat herrar och där sålunda en blandbefolkning haft lätt att uppstå». I en note forklarer han på den annen side Götebo i Skee sn. til personnavnet Gaute (Göde) og han tar også forbehold om de to andre stedsnavnene: «Naturligtvis vill jag icke förneka, att detta kan vara fallet äfven med bohusl. Guddeby, så mycket mindre som personnamnen i bohusl. by-namn äro rätt vanliga». Hellquists tolkning synes å ha mye for seg, men, slik fotnoten viser, kan den ikke bli mer enn en spekulasjon. Det er vel heller ikke sannsynlig at man kan komme nærmere en løsning ved hjelp av ekstralingvistiske metoder.
Guddeby ligger om lag 2 km nord-nordvest for Ytterby kirke, på nordøstsida av en bekkedal der Guddehjälm ligger 1 km rett i vest – på den andre sida av dalen. Ca 1,5 km nord for Guddeby, der dalen trenger seg sammen, ligger Bredsten. I øst ligger Tofta og Vegestorp (*Viðárs-) i Kareby sn., og sørøst for disse Ryr, Munkegärde og Rollsbo (vel *Hrólfsbú), og sør for kirken Kastellegården (Konungahella ytra). Vest for denne ligger Tega og i nordvest Vena. Mellom Vena og Guddeby ligger Hölen. Guddeby føres i OGB opp med 2 mt. Kastellegården og Rollsbo har 6 mt., Vena og Munkegärde 3 mt., Tega to hele og to halve mt., Vegestorp ett helt og to halve mt., Guddehjälm, Bredsten og Tofta 1 mt., Hölen ½ mt. og Ryr ¼ mt.
I 1528 hadde Guddeby to brukere som betalte full skatt, men dette hindrer ikke at bebyggelsen i norrøn tid har vært en enkeltgård. Sett i forhold til de langt større bebyggelsene i øst, sør og sørvest (noen av dem har imidlertid av ulike årsaker vokst betraktelig siden middelalderen), er det heller ikke sannsynlig at gården er spesielt gammel. Også beliggenheten ved soknegrensen bidrar til dette inntrykket. Det lar seg neppe gjøre å finne noen sikrere tolkning av forleddet enn det Hellquist og Janzén har gjort; mannsnavnet Gauti, det tilsvarende tilnavnet, eller innbyggerbetegnelsen gaut(i). Kanskje kunne man komme nærmere et svar på om en evt. innbyggerbetegnelse står i entall eller flertall ved å vurdere skatteskyld og beliggenhet for andre gårder med navn der forleddet er en sikker personbetegnelse.
