Tjörns hd., (Stenkyrka sn.), Båhuslen

OGB VII 57

GK7B NV 5639

Ø 3,2 km

– gu2n-êbý'_ (OGB)

aff Gunnaby ... aff huarom gardenum DN II 267, 1354 (Båhus; vidisse 1495; = SD VI 507). j Gunnaby j Þiorn RB 527, 1399. Gunneby DN XIV 126, 1485 (Kastellekloster; avskrift ca 1500). paa Gunneby (1 br + 1 fattig), paa Grunnebo (1 br + 1 fattig) NRJ IV 211, 1528. Gunneby NRJ IV 211, 1528 OGB. y Gunnebi (2 br) NRJ V 427, 1568. Gundeby NRJ V 549 608 617, 1568. Gunnebi 1568 OGB. Gundeby(e) 1568 OGB. 1573 OGB. 1586 OGB. Gun(n)disbye 1581 OGB. 1586 OGB. Gunders(s)bye 1622 OGB. Gundeby 1659 OGB. 1665 OGB. Gunneby 1680–1881 Jr OGB.
Belegget «paa Grunnebo» fra 1528 nevnes ikke i OGB VII, men Carl A. Tiselius (1927: 93) fører det opp blant «mer eller mindre obestämbara» navn. Det er imidlertid grunn til å anta at det gjelder Gunneby. I kilden står det mellom «Gunneby» og «Aoesby», og med en skattebetaler og én «pauper» (‘fattig’) på samme måte som «Gunneby». Heller enn å regne med en forsvunnet bebyggelse, kan man anta at Gunneby hadde to skattebetalende menn (jfr. belegget fra 1354) og to fattige «husmenn»

I OGB slår Verner Ekenvall fast at forleddet er mannsnavnet Gunne, og han viser til Lundgren-Brate s. 80 f. og Hellquist 1918: 107.¹
Mannsnavnet norrønt Gunni drøftes i GPNS (s. 104 f.) sammen med kvinnenavnet Gunna, og Oluf Rygh anser begge navnene som alminnelig brukte i Norge så vel som i Danmark og Sverige. Gunni oppfattes av E.H. Lind (sp. 411–13) som kortform av navn på Gunn, og det har ifølge lokalitetsangivelsene hatt en klar østlig distribusjon (jfr. Lind Suppl. sp. 357 f.). De eldste (saga)beleggene finnes imidlertid på de sørlige Vesterhavsøyene, og på Island dukker det først opp midt på 1400-tallet. I SMP (bd. II, sp. 466–78) presenteres under Gunne en lang rekke svenske belegg, mange forholdsvis tidlige, og i DgP (bd. I, sp. 413–17) er det likeledes mange danske eksempler. bl.a. noen fra runeinnskrifter. Erik Björkman har engelske eksempler fra DB; jfr. at Gillian Fellows-Jensen (1968: 116 f.) har mange belegg fra Lincolnshire og noen få fra Yorkshire. John Insley (s. 165 f.) presenterer noen eksempler fra Norfolk, og understreker muligheten for at enkelte belegg i uavhengig bruk kan gjengi kvinnenavnet Gunna. Han mener også at navnet trolig er lånt inn i vestnordisk fra Øst-Norden, noe som virker sannsynlig også ut fra den klare østnorske bruken som kan leses ut av Linds belegg.
Navnet må likevel være lånt inn i vestnordisk ganske tidlig – trolig alt i (sein?) vikingtid, da relativt mange norske gårdsnavn har Gunni eller Gunna som forledd. Rygh nevner i GPNS (loc. cit.) 19 mulige sammensetninger, av disse tre på -stad og ni på rud/rød. Med ett unntak, gnr. 27 Gunntveit i Jondal i Hardanger (ifølge NG XI 511 først belagt ca. 1456 som «Gwntweit»), er alle fra Østlandet, og det kunne være grunn til å revurdere tolkningen av jondalsnavnet. For noen flere sammensetninger, også fra Båhuslen, se Lind sp. 413 og Lind Suppl. sp. 358. Rygh legger vekt på at kvinne og mannsnavnet ikke kan skilles fra hverandre i sammensetninger, og enkelte «kunne tænkes at komme af Gunnhildr eller Gunnvǫr; ogsaa Gunnrekr og Gunnulfr kunne i Sammensætning med stad give lignende Nutidsform». I SMP (bd. II, sp. 478) nevnes noen sammensetninger i svenske stedsnavn, bl.a. ett på torp. Elof Hellquist (1918: 60) nevner at Gunneby i Värmland, Dalsland og Båhuslen er sammensatt med personnavn, men han presiserer ikke hvilket (jfr. op. cit. 66 f., 107). Gunneby i Älvdals hd. (Dalby sn.) er ifølge SOV (bd. XIV, s. 4) eldst belagt som «Gwnneby» i 1503, men så som «Gwnnarbÿn» i 1533. Med ett seinere unntak (1715) tyder formene på at forleddet er Gunne og ikke Gunnar, slik det da også er tolket i utgaven. I Älvsborgs län finnes Gunnebyn i Järns sn. i Nordals hd. («Gwnnebyn(n)» 1564; SOÄ XV 52) og i Vårviks sn. i Vedbo hd. («Gunnebÿnn» 1627; SOÄ XIX 160), begge to skattlagt som ¼ mt. Et Gunnebyn i Tösse sn. i Tössbo hd. er imidlertid skrevet «Gudhmundaby» i 1397 og «Gundarbyen» o.l. på 1500-tallet (SOÄ XVII 54; se Gunnarby ovenfor). Hellquist (op. cit. 60) viser ellers til et Gunneby i Slesvig, som også nevnes i DgP («Gundeby», loc. cit.; jfr. Hjorth Pedersen 1960: 23, som også gir en oversikt over andre danske sammensetninger med Gunni, og Kristensen 1914: 49, 52.). Gunni er også brukt i engelske stedsnavn, bl.a. på by; Gillian Fellows-Jensen (1968: 116 f.) nevner to Gunby fra Lincolnshire, og et par sammensetninger med andre hovedledd fra Yorkshire; jfr. Insley s. 165 f. Fra Normandie har Adigard (s. 100) ett eksempel på sammensetning med toft (Gonnetot) og to med ville (Gonneville).
Gunneby på Tjörn passer godt inn med den østlige distribusjonen av mannsnavnet Gunni, men forekomsten i norske gårdsnavn viser at navnelagingen ikke nødvendigvis trenger å vise svensk innflytelse på Tjörn.
Bebyggelsen ligger vel 3 km øst for Stenkyrka kirke, ved Gunneby kile nær grensen til Valla sn., der Habborsby er nærmeste gård. Nord for Gunneby ligger Gläshed før Kollekärr og Skår. Sør for Habborsby ligger Tönsäng (også i Valla sn.) og sørvest for Gunneby ligger Åseby og Tjärna. Enda en kilometer lenger sør ligger Lirås. Med unntak av Tjärna er alle disse navnene kjent fra middelalderen, men bare Habborsby og Gunneby har hatt to gårdbrukere, jfr. tillegget «aff huarom gardenum» under belegget for Gunneby i 1354. De andre føres i OGB opp med 1 mt., bortsett fra Lirås, som har ½ mt. Det er grunn til å anta at Gunneby hører med blant de eldre gårdsnavnene på by sammensatt med personnavnforledd