I NG forklares forleddet som mannsnavnet
Gunnulfr, og Oluf Rygh bemerker at «hvis det havde været
Gunnarsbýr, af Gunnar, vilde man ikke i ældre Tid have faldet paa at skrive Navnet med l».
1
NGs uttaleopplysning synes å tale imot denne tolkningen, men den beror på en avskriftsfeil i forhold til den som står i Ryghs interfolierte eksemplar av 1838-matrikkelen, notert av Sophus Bugge i 1883,
2
som synes å tilsvare den Kåre Hoel skrev ned på 1950-tallet.
8x6
Gunnulfr skal ifølge GPNS (s. 106, som har rett uttaleopplysning), ha vært svært alminnelig i Norge. E.H. Lind, som normaliserer navnet til «Gunnúlfr» (sp. 420–22), bemerker at det tidlig gikk av bruk på Island, men at det i Norge fortsatte å brukes i middelalderen. Lind Suppl. (sp. 364–69) har da også en lang rekke belegg, hvorav flere fra Østfold, bl.a. to fra Rakkestad (1373 og 1456). Ifølge DgP I 417 f. og SMP I 478–80 synes navnet å ha vært mindre brukt på østnordisk område.
Gunnulfr er også kjent fra enkelte engelske kilder (Björkman s. 58), men det er svakt belagt og er ikke gitt noen egen artikkel hverken av Gillian Fellows-Jensen (1968) eller John Insley.
Gunnulfr finnes ifølge GPNS (loc. cit.) i sju andre, norske gårdsnavn. Av disse er det to på
stad (det éne belagt i RB) og to forsvunne navn på
ruð (begge med middelalderbelegg). DgP (loc. cit.) nevner en mulig sammensetning med
torp i Halland, med et belegg «Gunnælsthorp» fra 1344, som synes å måtte gjelde
Gunnestorp i Lindberg i Himle hd. SOH III 18 har imidlertid her «Gunulstrup» fra 1546 som eldste belegg, men navnet tolkes til gsv.
Gunnulf. SMP (bd. I, sp. 480) nevner en sammensetning med
ryd i Västergötland, men enkelte navn i Dalsland og Värmland som nå framstår som
Gunnarsby(
n), har skriftformer som viser at forleddet er
Gunnulf (se under
Gunnarsby i Rygge ovenfor).
Gunnulfr synes ikke å være brukt i stedsnavn i England.
Gunnelsby ligger som nabogård i øst til gnr. 96 Revelsby (se nedenfor) i den noe avsidesliggende Skantebygda, på grensen til Varteig. Nord for gården ligger gnr. 99 Kopperud, og nærmeste nabo i sør er gnr. 26 Rognerud i Varteig. I nordvest ligger gnr. 98 Gryteland og gnr. 97 Torp. Alle gårdene her var lavt skyldsatt i 1647, men de to
by-gårdene skyldte mest, Gunnelsby 15 lpd. og Revelsby 14 lpd. De andre hadde bare halvparten så høy skyld, og relativ skyld for de to
by-gårdene blir hhv. 1,7 og 1,6. Etter beliggenheten skulle det ikke være umulig å tenke seg at det her opprinnelig har vært én gård (*
Skantar? jfr. grendenavnet, omtalt i BØ I 154) som først ble delt i to bruk, de to nåværende
by-gårdene, og at de andre gårdene er seinere utskilte parter av disse. Jfr. *
Þjóstolfsbýr s. 436 nedenfor
