KommentarI OGB stilles spørsmålet åpent om forleddet er Gunnarr eller Gunnvaldr (se min drøfting av Gunnarsby i Rygge og *Gunnvaldsbýr i Bærum, hhv. s. 205 og 212), men utgiveren av bd. IV, Hjalmar Lindroth, synes å foretrekke Gunnvaldr, da han viser til «det närbelägna Gunnilse» (eller Gunnelse i Angereds sn. i Vättle hd., skrevet «Gunwlzryd» i 1415; Gunnuld oppfattes som en sideform til Gunnvald; SOÄ XIII 7). Slik må også Elof Hellquist forstås, i og med at han bemerker at Gunn(v)aldr er et utpreget vestnordisk navn (1918: 107). Et par av 1600-tallsformene kan oppfattes som om forleddet er Gunnarr, og synes således å støtte den ene formen fra 1354. Det er bare den første av de to eldste formene som taler for Gunnvaldr; men da begge disse finnes i en nær 150 år yngre avskrift, kan ingen av dem tillegges avgjørende vekt. Når formene fra RB heller ikke synes å være til å stole på, og brevene fra 1485 og 1498 også er avskrifter, kan tolkningen bare støtte seg på de relativt ensartete formene «Gun(d)esby» fra og med 1528. I avveiningen mellom de to mulighetene kan det muligens trekkes inn at navn der forleddet oppfattes som Gunnarr (se under Gunnarsby i Rygge), i langt større grad har navneformer med bevart r-. Det blir også spørsmål om man kan tillegge det parallelle navnet fra Bærum noen vekt i bevisførselen; det synes ikke tidligere å ha vært trukket inn i diskusjonen av de båhuslenske navnene, og til tross for at det kun er funnet i en eneste kilde, er det en indikasjon på at Gunnvaldr virkelig synes å ha vært brukt i navn på by. Tilsvarende burde det kunne tas i betraktning at mannsnavnet også synes å foreligge i «j Gunnals rudi» (RB 364) i Sanne sn. i Sörbygden (OGB XVII 140), men også dette er et enkeltstående belegg.
Det kan ikke her konkluderes annerledes enn i OGB. Forleddet i Gunnesby er uten tvil et sammensatt mannsnavn; sannsynligvis er det Gunnvaldr, men Gunnarr kan heller ikke utelukkes.
Gunnesby, som nå er en «by» med 9 gårder (à ¾ mt., d.v.s. til sammen 6 ¾ mt.), ligger i den vestre delen av Säve sn., ikke langt fra Nordre älv, som danner grensen mot Harestad sn. på Inland. Landsbyen er den største i denne delen av soknet, og allerede på 1300-tallet må dette ha vært en stor eiendom; Magnus Eiriksson skjenket Kastelleklosteret hele 8 markebol i Gunnesby (Johnsen 1905: 73). I 1528 hadde landsbyen sju skattebetalende menn og fem fattige; i 1568 nevnes ni bønder. Ca. 1,5 km i sørøst ligger kirkestedet Kyrkeby (4 gårder, 4 mt.; navnet har erstattet Säve) og Brunstorp (3 gårder, 2 ¼ mt.) i sørvest Öxnäs (5 gårder, 5 mt.) og Askesby (av Asgautr, se ovenfor); 3 gårder, 2 ½ mt.), og i nord ligger Skålvisered (1 gård, 1 mt.). Den omtalte Gunnelse i Angereds sn. ligger en drøy mil østover, på den andre sida av Nordre älv.
