KommentarOluf Rygh tolker i NG navnet som et opprinnelig «*Guðríðarbœli eller Guðríðarbýr, af Kvindenavnet Guri (Guðríðr)» (jfr. Munthes parentesform fra 1838). Han er altså forsiktig med å fastslå hvilket etterledd det er tale om. Belegget i Røde bok gjelder utvilsomt denne gården; det presiseres at den ligger «j Lomadale» – det samme gjelder beleggene fra Oslo lagtingsprotokoll. Det kan selvsagt ikke ses bort fra at navnet opprinnelig har vært en sammensetning med bœli (om veksling av etterledd i eldre kilder, se kap. 5.4 Tillegg); to andre sammensetninger på by i Lommedalen, foruten det usammensatte By, kan ha bidratt til et navneskifte. Den ene av disse gårdene, gnr. 98 Krysby, har beviselig endret navn, og også i det tilfellet brukes bœli i det eldste belegget, et diplom fra 1304 (se nedenfor). Det bør imidlertid tas i betraktning at belegget «Gudridubøle» er hentet fra en fortegnelse over en større godssamling (Ulven prebende), der feil lettere kan tenkes å forekomme enn i lokale lister. Forleddet er imidlertid entydig (RBs gjengivelse av genitivsendelsen ar som «u» kan ikke tillegges vekt).
Kvinnenavnet Guðríðr var ifølge E.H. Lind (sp. 387–89) forholdsvis vanlig på Island allerede i landnåmstida, og etter ca. 1300 var det «talrikt representerat i de norska pärmebreven». I Lind Suppl. (sp. 334–39) nevnes at navnet i Norge – etter landnåmstida – allerede dukker opp på 1100-tallet. I Lind Suppl. er beleggene stedfestet, og det går fram at navnet må ha vært brukt i hele landet. I Sverige synes forekomsten å være begrenset til to belegg fra Båhuslen, mens det avledete Gyridh er vanligere (SMP II 390, 492–95). I DgP føres noen få belegg opp under Gyrith, mens det eneste belegget under kvinnenavnet Guthfrith, en runeinnskrift på et bronsebeslag, anses å være norsk (DgP I 422, 434 f.). Ifølge Erik Björkman (s. 48) representerer «Godrida» i DB for Yorkshire en «normannisch-lateinische Wiedergabe» til Guðríðr. Gillian Fellows-Jensen (1968: 111) har ytterligere et par eksempler fra samme landskap fra 1100-tallet, mens navnet mangler i John Insleys materiale fra Norfolk.
I sammensetning kan kvinnenavnet Guðríðr ifølge GPNS (s. 101) ikke alltid skjelnes fra Guðrún, og Rygh fører opp elleve mulige sammensetninger i norske gårdsnavn; tre av dem navn på rud/rød og bare dette éne på by. Lind (Suppl. sp. 339) noterer at det bare forekommer i noen få gårdsnavn, og at enkelte av dem er fra nyere tid. Blant disse er utvilsomt gnr. 11,8 Guriby i Hole, som i NG V 4 står oppført uten eldre skriftformer. Fra Uppland nevner SMP (bd. II, sp. 496) et Gyllby i Tegelsmora sn., som skal gå tilbake på navnet Gyriðr; det er skrevet «ij Gyredhaby» i 1368 (jfr. Hellquist 1918: 57). Gylleby i Fryksdals hd. i Värmland («Gyllebyn»; Hellquist 1918: 66) skrives «Gillebýn» i 1540 og tolkes i SOV (bd. II, sp. 30) som en sammensetning med et mannsnavn Gille.
Guriby ligger langt oppe i Lommedalen, nærmere 10 km nord for kirkestedet. Den er nabogård i nord til gnr. 101.102 Jonsrud og ligger sør for gnr. 105 Åmot. Nord for denne ligger gnr. 106 By. I øst ligger gnr. 108.109 Vensås og i sørøst gnr. 110 Kirkeby. I 1647 var 11 av gårdene i Lommedalen skyldsatt. Foruten de nevnte var det gnr. 94 Gommerud, gnr. 96.97 Haug, gnr. 98 Krysby og gnr. 111 Hellerud. Høyest skyld hadde Vensås, tilsv. 27 lpd. Jonsrud skyldte 25 lpd., Haug 22,5 lpd., Åmot 20 lpd., By 15 lpd., Gommerud og Guriby 10 lpd. hver, Krysby 7,5 lpd. og Kirkeby 4 lpd. Gjennomsnittlig landskyld var 15 lpd., og Guriby hadde dermed en relativ skyld på 0,7. Det er grunn til å anse by-gårdene som unge middelalderrydninger, og det kan ikke ses bort fra at etterleddene virkelig har vekslet noe den første tida etter at gårdene var bosatt
