KommentarOluf Rygh tolker i NG I navnet som «*Gásabýr, antagelig af Mandsnavnet Gási, der findes brugt i Norge i MA., om end sjelden (ogsaa i Sverige og Danmark, Lundgren S. 61 og O. Nielsen S. 29)».
Som fornavn har Gási ifølge GPNS (s. 80) vært båret noen få historiske personer; det er bl.a. kjent fra Vangssteinen i Oppland (NIyR I 232 ff.). E.H. Lind (sp. 301 f.) har ytterligere noen få eksempler, og ifølge Lind Bin. (sp. 104) forekommer det også som tilnavn (som vel er det opprinnelige). Fra Sverige nevnes i SMP (bd. II, sp. 149) bare to tidlige eksempler (Gase), og fra Danmark likeledes to (fra 1298 og 1355; DgP I 338). Det nevnes ikke som personnavn i de anvendte verkene som gjelder England.
Rygh regner i GPNS (loc. cit.) med at personnavnet har gitt opphav til hele 29 gårdsnavn, og han legger til at «Afledning af Fuglenavnet gás synes kun undtagelsesvis rimelig». Blant eksemplene er det 13 sammensetninger med rud/rød og seks på land. I alle fall i de siste kunne nok fuglenemnet være vel så sannsynlig som forledd. E.H. Lind (sp. 302, Suppl. sp. 285) har noen flere sammensetninger (alle fra det nåværende Norge). SMP (loc. cit.) nevner ingen svenske stedsnavn sammensatt med Gase, men i DgP (bd. I, sp. 338) føres opp Gåsamåla fra Småland (med hv. til Ödeen 1927: 105, som også har et par andre svenske eksempler). Fra Danmark har DgP (loc. cit.) to mulige eksempler, Gasse (opprinnelig en sammensetning med høj, jfr. DS V 196, der det også nevnes et navn Gesing, som anses som avledet av personnavnet) og Gåsetofte.
Det kunne nok tenkes at fuglenemnet gás (i gen. pl.) kunne foreligge som forledd i Gåseby – på språklig grunnlag er det fullt mulig, men fra et navnesemantisk synspunkt blir en slik løsning mindre tiltalende. Man måtte i så fall anta en opprinnelig teignavnbetydning av etterleddet, og i et område som dette, med flere navn på by med utvilsomme personnavnforledd, er det overveiende sannsynlig å anta en slik løsning også i dette navnet.
Gåseby ligger på østsida av Rødenessjøen, snaue 3 km nord for det gamle kirkestedet Klund. I nord ligger gnr. 12 Slustad (til et elvenavn Slufra?) og i sør gnr. 18 Stillesby (av mannsnavnet Styrlaugr, se nedenfor). Lenger øst ligger gnr. 15 Hien (vin-gård) og sør for denne gnr. 17 Hågås og gnr. 16 Langenes før gnr. 19 Måstad (ifølge NG I 168 av mannsnavnet Már) og gnr. 20 Klund. Tvers over sjøen ligger gnr. 38 Klemetsby, og sør for denne gnr. 33 Østenby og gnr. 22 Krossby.
I 1647 skyldte Gåseby tilsv. 45 lpd., Klemetsby 40 lpd., Klund 35 lpd. og Stillesby 33 lpd. Slustad og Østenby skyldte begge 30 lpd., Krossby 29 lpd. og Måstad 25 lpd. Hågås skyldte 20 lpd., Hien 10 lpd. og Langenes 5 lpd. Middelskylda for 21 undersøkte gårder på begge sider av sjøen er 29,1 lpd.
Bebyggelsen ved Rødenessjøen kan antas å være forholdsvis ung, men det er grunn til å legge merke til at by-navnene er knyttet til gårder som til dels har vesentlig høyere skyld enn f.eks. staðir-gårdene (jfr. under Østenby s. 455). Gåseby har høyest landskyld blant de undersøkte gårdene, med en relativ skyld på 1,6, noe som skulle indikere en forholdsvis høy alder. Det kan være grunn til å anta at navnet tilhører tidlig vikingtid; jfr. drøftingen av Klemetsby s. 268 f. nedenfor
