KommentarVerner Ekenvall presenterer i OGB kortfattet de aktuelle tolkningsmulighetene: Alexander Bugge (1916b: 37) anser forleddet som gen. pl. av inbyggerbetegnelsen hjaltr m., ‘shetlending’, men Elof Hellquist (1918: 107) forklarer det som gen. av mannstilnavnet Hjalti, og denne tolkningen foretrekkes i OGB. På den annen side vises til et forsvunnet navn «j bole Hælga hialz» (RB 336), trolig en part av Lökeberg i Hålta sn. på Inland, som i OGB (bd. VI1 s. 27) forklares med innbyggerbetegnelsen. Det konkluderes derfor i OGB VII med at «möjligheten att f.l. i Hjälteby är gen. pl. av hjaltr kan sålunda inte avvisas». I OGB henvises for øvrig – og uten kommentar – til Lars Hellbergs artikkel «Ortnamnsförleden ä. fsv. Gälta» (1967d: 29–45), der flere navn som nå framstår med forleddet skrevet Hjält(e), Jäll o.l., anses som dannet til en avledning til galt m. Blant navn som «förtjäner fortsatt prövning» fører Hellberg opp Hjälteby, som han hevder feilaktig har vært oppfattet som sammensatt med personnavnet Hjalti «utan stöd av bevisande skrivformer» (Hellberg 1967d: 44). Med de tallrike eldre formene som nå foreligger for Hjälteby (OGB VII ble utgitt i 1992), kan det neppe komme på tale å føre navnet sammen med navn på Gälta-. Spørsmålet er vel heller hvorvidt det er tale om mannsnavnet, tilnavnet eller innbyggerbetegnelsen.
Mannsnavnet Hjalti var ifølge Oluf Rygh (GPNS s. 132) alminnelig på Island i landnåmstida, men ikke påvist i Norge. E.H. Lind har en rekke islandske eksempler også i historisk tid; de siste fra begynnelsen av 1500-tallet (Lind sp. 537–39, Lind Suppl. sp. 441). Det synes ikke å ha forekommet i Sverige, og i Danmark er det bare registrert i noen sagnhistoriske kilder (DgP I 557). Gillian Fellows-Jensen (1968: 142) har ett eksempel fra Yorkshire – et patronym – som hun mener kanskje heller kan representere det kontinentalgermanske Helto.
Slik Fellows-Jensen gjør oppmerksom på, er navnet et opprinnelig tilnavn, dannet til innbyggerbetegnelsen hjaltr m., ‘hjaltlending’ (jfr. Janzén i NK VII 56), og som forledd i stedsnavn er det uråd på formelt grunnlag å skille mellom det svakt bøyde personnavnet, tilnavnet og personbetegnelsen (i gen. pl.). I GPNS (s. 133) fører likevel Rygh opp to norske gårdsnavn som han mener «formodningsvis» er dannet til personnavnet, uten å antyde alternative tolkninger. Han viser her til en utførlig behandling (av det første navnet) i Rygh 1893 (s. 202–204): Gnr. 12 Kjellstad i Horg er første gang belagt som «pa Hielstad» i 1520 (NRJ II 172), og skrivemåten med initial K opptrer ifølge NG første gang i 1723. Oluf Rygh begrunner i 1893 personnavntolkningen med sammensetningen på staðir, men avslutter drøftingen med å presisere at den antatte, eldre formen Hjaltastaðir «dog kun opstilles som en Gisning» (Rygh 1893: 204). Karl Rygh tolker imidlertid navnet uten forbehold til appellativet hjallr m., ‘hjell, hylle’ (NG XIV 259), dog med hv. til Rygh 1893. Gnr. 24 Hjellstad i Gildeskål fører Oluf Rygh opp med spørsmålstegn i GPNS («?Jelstad»), og i 1893 nevner han bare at dette «kunde tænkes at have havt samme Form» som Kjellstad. Hjellstad er belagt første gang som «paa Hiellestadt» i 1521 (NRJ III 207) og har seinere hatt litt varierende skriftformer, men likevel med tostavet forledd til først på 1600-tallet. Karl Rygh viser her til Oluf Ryghs personnavntolkning, men konkluderer med at den appellativiske tolkningen også stemmer med beliggenheten på en avsats, terrasse. Oluf Rygh viser fra «?Jelstad» til gnr. 105 Hjellestad i Fana, som har enkelte sammenfallende skriftformer med navnet i Gildeskål. Magnus Olsen refererer Ryghs tolkning av dette navnet, men foretrekker tolkningen til appellativet hjallr og bemerker at «denne Forklaring skal ogsaa her i Fane passe til Beliggenheden» (NG XI 243).
I GPNS har utgiverne vist til tre navn i tidligere utgitte bind av NG. Gnr. 97 Hjeltjelt i Nes er uforklart i NG III (s. 59), men Oluf Rygh antyder bl.a. at forleddet «i dette besynderlige Navn» kunne være mannsnavnet Hjalti eller innbyggerbetegnelsen. Som en alternativ tolkning oppgir han appellativet hjalt n., ‘tverrstykke på sverdhåndtak’ brukt i sammenliknende funksjon. Denne tolkningen presenteres også som den mest sannsynlige i navnet Hjeltar, gnr. 59.60 i Skjåk (NG IV1 38; navnet står utolket i Ekre 1960: 45, 160). En tolkning til mannsnavnet anser Rygh her som lite sannsynlig, da det ikke kan påvises brukt i Norge – «heller ikke i Stedsnavne». Til gnr. 69 Hjetlund i Sør-Fron, som er skrevet «vm Hiætlundæ gozæt» i 1361 (DN III 255, Hamar) bemerker han imidlertid at navnet opprinnelig kan ha hatt formen *Hjaltalundr, av mannsnavnet eller innbyggerbetegnelsen. For selv om det bare er kjent brukt om islendinger, «beviser dette ikke, at Navnet har været ukjendt i Norge» (NG IV1 127).
I NGs fellesregister (s. 431) føres alle de ovennevnte gårdsnavnene opp med spørsmålstegn under mannsnavnet Hjalti, og det gjelder også en henvisning til gnr. 42 Hjellsand i Øksnes (NG XVI 386). De eldste skriftformene er «Hielstrand» (!) og «Hiellsand» fra 1610, og ellers bl.a. «Hieltesand» i 1614, «Jeldtesand» i 1661 og «Jeldtesand» i 1723. Karl Rygh mener denne gården, gnr. 43 Sørsand og gnr. 45 Nordsand er deler av en eldre gård *Sandr, og at forleddet nok kunne være appellativet hjallr. Han tilføyer imidlertid at
flere af de ældre Skriftformer gjør det dog sandsynligere, at det er enten Mandsnavnet Hjalti, eller da dette har været sjelden brugt i Norge, snarere Mandstilnavnet hjalti (hjaltr), som ofte forekommer, betegnende en Hjaltlænding.
Nettopp her, i et sannsynligvis ganske ungt partsnavn ved kysten, er en slik tolkning plausibel – en personbetegnelse, muligens brukt som persontilnavn.
E.H. Lind (sp. 538) nevner fire islandske stedsnavn under mannsnavnet Hjalti, tre på staðir foruten Hjaltabakki. Han mener personnavnet «möjligen» inngår i Hjälteby på Tjörn og Hjeltar i Skjåk, mens mannstilnavnet skal forekomme i to norske gårds- eller partsnavn. I 1395 nevnes en part av gnr. 61.62 Skråstad i Vang «Hialta Skrastader» (DN IV 472, Oslo) og «Hiælta Skrastader» (DN IV 479, Oslo). Oluf Rygh viser i NG III (s. 90) til det sistnevnte belegget, og forklarer det med tilnavnet Hjaltr «formodentlig tillagt en Mand efter hans Herkomst fra Hjaltland». I brevet nevnes eieren som «Jone Hialt» (dativ). Et annet, svært sannsynlig belegg for bruken av tilnavnet Hjalti finnes i 1333, trolig i Østre Gausdal (Lind sp. 539, Lind Bin. sp. 145). En «Hagbardr j Hiælltæbærghe» kvitterer for kjøpesummen av den jorda farfaren hans, «Jon hiælltte», hadde eid i gnr. 32 Einstad. Noen gård *Hjaltaberg finnes ikke (Oluf Rygh har oversett belegget; jfr. RN IV nr. 951), men muligens kan det dreie seg om en part av gnr. 26 Berge. For ytterligere eksempler på bruken av det relativt vanlige tilnavnet Hjaltr, se Lind Bin. sp. 145 f. (en lang rekke finnes i regnskapene for Bergen kongsgård i NRJ; de fleste er naturlig nok knyttet til Bergen og kyststrøkene).
Det er selvsagt umulig i hvert enkelt tilfelle å avgjøre hvorvidt hjaltr eller hjalti er et mer eller mindre fast tilnavn eller en innbyggerbetegnelse; det har uten tvil vært en glidende overgang til tilnavn. Utgangspunktet er i alle fall klart, det karakteriserte en person fra Shetland, evt. ble det også overført til vedkommendes barn. Belegget fra Hålta sn. i RB 336 viser i alle fall at det har kunnet forekomme også i Båhuslen, og en tolkning av Hjälteby som ‘hjeltens gård’ er langt mer sannsynlig enn en sammensetning med personnavnet Hjalti, som kun er registrert på Island.
Hjälteby ligger noen få hundre meter nordvest for Valla kirke, og videre i retning Mjörn ligger Åker og andre parter av godset Sundsby. I nord ligger Fjälebro, Kil og Sörby, og i øst Ävja og Myggenäs. Sørøst for kirkestedet ligger Bråland og Häggvall, og i sør Röd, Hammar og Svanvik. I sørvest ligger Kråkedal, Apleröd, Spjärr og Bräcke.
Flere av disse bebyggelsene er langt større enn Hjälteby. Röd består av fire gårder (to hele, ett halvt og ett kvart mt.), og Myggenäs, Häggvall og Svanvik føres opp med tre gårder hver (3 mt.). Bråland har også tre gårder, men to av dem består av et halvt mt. Hjälteby har to gårder (2 mt.), det samme som Kil og Fjälebro, mens Sörby har ett helt og ett halvt mt. Ävja, Spjärr og Hammar har ett mt. hver, og det samme har Åker, som lenge har ligget under Sundsby. Kråkedal har et halvt mt. og Apleröd og Bräcke har et kvart mt. hver.
På dette grunnlaget lar det seg ikke gjøre å si noe tilnærmet sikkert om hvor gammel bebyggelsen Hjälteby kan være, men en datering til vikingtid skulle ikke være umulig, kanskje helst i den siste delen av vikingtida, i og med at gården synes å ha vært mindre enn Röd. På den annen side var den delt i to bruk allerede på 1400-tallet (jfr. tilføyelsene til RB). En tolkning av forleddet til gen. pl. hjalta av personbetegnelsen hjaltr utelukker i alle fall at navnet skal kunne gå langt tilbake i vikingtida. Man kan likevel ikke se bort fra at den nåværende bebyggelsen er resultatet av en tidlig deling av en eldre primærgård. Soknenavnet Valla er ikke knyttet til noen egen bebyggelse, men kunne tenkes å inneholde et gammelt gårdsnavn (i OGB VII 98 antydes et gammelt naturnavn). Gården kan ha omfattet den store sletta nord for kirken, der Hjälteby og Sörby ligger på vestre side. Også Bråland (Brúarland) kan tenkes å ha tilhørt samme primærgård. Hjälteby nevnes i RB (s. 319) like etter prestebolet på 6 øyresbol, og av s. 320 går det fram at i alle fall en del av gården har tilhørt presten (jfr. Johnsen 1905: 38). Selve prestebolet navngis ikke, men det kan tenkes å ha vært Bråland, der 3 øyresbol ifølge RB (s. 229) lå til bispestolen. Kanskje er det en del av Bråland som i 1668 menes med det uidentifiserte «Kirkebyen» (NRJ V 651; jfr. Johnsen 1905: 71); av OGB VII 102 framgår at Nedre Bråland – eller en del av denne – kalles Kyrkogården
