KommentarNavnet forekommer bare i denne ene kilden, og Karl Rygh gir følgende kommentar i NG:
*Hvítibœr, eller Hvítabœr? Den sidste Form er vel den sandsynligste, i hvilket Tilfælde 1ste Led kan opfattes som Gen. af det hyppig brugte Mandstilnavn hvíti. Dette Gaardnavn kan neppe paavises andensteds. Da Gaarden siges at have ligget i Tjeldsundet, kan Navnet ikke sættes i Forbindelse med Rambø og Melsbø, som ligger ved Ramsundet.
Noe personnavn *Hvíti (*Hvítr) er ikke kjent fra Norge, men ifølge DgP I (sp. 584 f.) har det vært ganske utbredt i Danmark etter midten av 1300-tallet. E.H. Lind (Bin. sp. 165–67) har en lang rekke eksempler på det tilsvarende tilnavnet så vel fra Norge som fra Island, men de aller fleste tilhører sagaperioden. Fra historisk tid har han to eksempler fra diplomatariet (begge i en tollfortegnelse fra Lynn i 1305–07; DN XIX 508, 512, 513) og dessuten tre fra Røde bok (Lier, Hedmark og Båhuslen), og han bemerker at «senare har bin. i allm den starka formen hvítr i Norge (jfr. Lind Bin. sp. 167 f.). Ifølge Elof Hellquist (1912: 103) skal både Hvit og Hvite være registrert som tilnavn i Sverige; i SMPs samlinger er det et hundretalls belegg, inkl. 12 eksempler på den latinske formen Albus fra Lund, tidligst på 1100-tallet. En forsvunnet runeinnskrift skal ha hatt formen huitr. Også i DgP II (sp. 486–491) er det eksempler på både den sterke og den svake formen (under oppslaget Hwit) – foruten sagnhistorisk – fra ca. år 1000 til ut på 1500-tallet; det nevnes også eksempler på bruk i nydansk tid, også som slektsnavn.
Det finnes ikke noen samlet oversikt over persontilnavn som forledd i norske stedsnavn, og de aller fleste gårdsnavnene med forleddet Hvit(e) eller Kvit(e) (f.eks. det hyppige Hvitstein, Kvitstein), er utvilsomt dannet til adjektivet. Enkelte steder antyder imidlertid utgiverne av NG en tolkning til persontilnavnet, f.eks. gnr. 24 Kvisvik i Straumsneset (NG XIII 367). Navnet er første gang belagt som «i Hwidswiigh» i 1520 (NRJ II 59), og Karl Rygh nevner tilnavnet Hvítr som én mulig tolkning. Han foretrekker likevel å se gårdsnavnet som sekundært til navnet på en utenforliggende holme *Hvítingr, nå den største av Kvisvikholmane. I kommentaren til gnr. 8 Kvitvang i Sparbu, skrevet «af Huitawange» i AB 22, føres tilnavnet Hvíti opp som eneste tolkning, fordi adjektivet ikke synes å kunne gi «nogen tilfredsstillende Mening» i forbindelse med etterleddet vangr (NG XV 203 f.). Den samme begrunnelsen kunne forsåvidt vært brukt ved *Hvítabœr/*Hvítibœr. Lundgren-Brate (s. 301) antar «möjl[igen]» et mannsnavn Vite i stedsnavnet «Vitastum, Vättesta» i Uppland, men dette blir høyst usikkert, og i DgP I (sp. 585) føres «Huidztofft» på Langeland opp som en mulig sammensetning med mannsnavnet Hwit. Gillian Fellows-Jensen (1968: 147) foreslår Hvítr og Hvíti som mannsnavn i noen engelske navn, bl.a. Whisby i Lincolnshire og Whitby i Yorkshire. Hun karakteriserer dem som opprinnelige tilnavn, men gjør også oppmerksom på at Yorkshire-navnet kanskje heller inneholder adjektivet eller et tilsvarende g.eng. mannsnavn (tilsvarende forklaring har hun i 1972: 41 og 1978: 77; jfr. DEPN s. 513). De mange engelske navn på Whit(e) forklares i DEPN vanligvis til adjektivet, således også Whitby i Cheshire (s. 513).
Slik Karl Rygh bemerker, har *Hvítabœr / *Hvítibœr ligget «j Tieldasundom» (i oversettelsen i AB: «ved Tjeldsundet»), der den nevnes sammen med tre andre gårder: etter «af Kaumsuik» (gnr. 67 Kongsvika) og «af Ramstadhom» (gnr. 73 Ramstad), og før «af Breiduik». Kongsvika ligger på nordsida av Tjeldsundet – på Hinnøya, mens Ramstad ligger på fastlandet ved innløpet til Ramsundet overfor kirkestedet Hol på Tjeldøya. «af Breiduik» er så vel i NG som i nyutgaven av AB identifisert med gnr. 76 Breivik, helt sør i Ramsundet – på Tjeldøya. Det kan derfor være grunn til å forstå lokaliseringen til «J Tieldasundom» noe videre enn den nåværende bruken – til også å omfatte Ramsundet – noe også flertallsformen kan indikere. En ytterligere bekreftelse på dette er at gårdene i Ramsundet i NRJ III 199 f. står under «Skat vdaff Tieldeswndt» og i NLR V 160 er oppført under «Theillsundz fierdinng». Karl Ryghs bemerkning om at gården ikke kan settes i forbindelse med Rambø og Melsbø (nå Ramsund), kan man dermed se bort ifra. Disse gårdene, gnr. 74 og gnr. 75 ligger på østsida av Ramsundet. Rambø er første gang belagt i 1521 som «Rambø» (to brukere; NRJ III 200), mens Melsbø ifølge NG først dukker opp i 1610 (som «Melsby»). Navnet er imidlertid også belagt som «paa Melsbøø» i 1567 (NLR V 160), og i bygdeboka hevdes at det er denne gården som menes med «paa Nerebø» i 1521 (NRJ III 200; jfr. Naustvik 1990: 622). Dette navnet er ikke tatt med noe sted i NG, men plasseringen i kilden – umiddelbart etter det andre belegget for Rambø – gjør identifiseringen sannsynlig. Om belegget representerer et virkelig brukt navn – noe bygdebokforfatteren synes å mene – eller skyldes en avskriverfeil, lar seg ikke avgjøre. Det er imidlertid lite trolig at samme gård først skulle hett *Hvítabœr / *Hvítibœr, så – snaue 100 år seinere – ha vært kalt *Nedrebø og endelig etter bare 45 år framstå som Melsbø. Det kan nevnes at ifølge AB lå hverken denne eller Breivik øde på begynnelsen av 1400-tallet, slik det hevdes i bygdeboka (Nielssen 1990: 249).
På 1400-tallet hadde bispestolen en inntekt av *Hvítabœr / *Hvítibœr på 1 ½ spann fisk, som representerte halve gården. Til sammenlikning skyldte Kongsvika 16 spann (hele gården), Ramstad 4 spann (minus ett pund), men lå øde, og Breivika skylde 1 spann av halve gården. I 1647 skyldte Kongsvika 4 våger, Ramstad 2 våger og Breivika, som da lå øde, 1 våg; det samme som Rambø og Melsbø. Det har altså vært en del variasjon i skyldforholdene mellom disse gårdene, noe som kan forklares ved at enkelte har ligget øde i kortere eller lengre perioder. Det er likevel ikke stort annet enn sannsynligheten for at Melsbø eksisterte allerede på 1400-tallet, som indikerer at den skulle være identisk med *Hvítabœr / *Hvítibœr; det måtte da være at bispen hadde bygselen over gården bl.a. i 1647.
I bygdeboka (Naustvik 1990: 622; Nielssen 1990: 234, 251) anses identifiseringen med Melsbø som forholdsvis sikker, men jeg mener her å ha vist at dette i all hovedsak bygger på antakelser. Det samme kan sies om Karl Ryghs tolkning av forleddet i navnet. Formelt sett kan det enten være adjektivet hvítr eller et tilnavn dannet til dette adjektivet. Slik jeg har nevnt ovenfor, vil navn med dette forleddet i de aller fleste norske stedsnavn kunne forklares til adjektivet, men det er vanskelig å forstå hvordan dette direkte skal ha kunnet inngå i et navn på býr eller bœr – uansett betydningen av etterleddet. Det måtte i så fall antas å vise til hvit stein eller sand i nærheten og innebære en elliptisk navnelaging, f.eks. *Hvítisand(s)bœr > *Hvítibœr. Saklig sett er en slik tolkning slett ikke umulig ved Ramsundet. Tvers over sundet fra Rambø er det på N50-kartet avmerket et navn Kvitsandneset, og det er ikke utenkelig at det her – mellom gnr. 77 Vargeneset og gnr. 78 Sandnes – kan ha vært en ‘avsidesliggende eng’, som en tid i høymiddelalderen har vært skyldsatt og muligens en tid har gitt mulighet for bosetning. Et liknende forhold, som beviselig har gitt opphav til bebyggelse, finner man ved gnr. 74.75 Leiknesbø i Tysfjord (se kap. 1.4.2.1). Uten grundigere, lokale undersøkelser blir dette likevel bare en gjetning, og med den utbredte bruken av adjektivet hvíti som tilnavn norrøn tid, kan en tolkning av *Hvítabýr som ‘Hvites gård’ så absolutt forsvares.
