KommentarOluf Rygh har bare en kort henvisning til belegget – i forbindelse med drøftingen av gnr. 24 Isingrud (jfr. under Hisingby s. 233 ovenfor). Som en alternativ tolkning til dette navnet foreslår han at det skulle være å forstå som Hísingaruð og avslutter: «For den sidste Forklaring kunde tale, at det antagelig er denne Gaard som menes med det i 1557 anførte, feilskrevne Hysingsby».
Ryghs tentative identifisering med det nåværende Isingrud har en viss støtte i at «Hysingsby» i kilden står forholdsvis nær belegget for en nabogård til Isingrud, men dette kunne like gjerne bero på en tilfeldighet, og kan ikke tillegges avgjørende vekt. Isingrud nevnes i alminnelig tilgjengelige, offentlige kilder første gang i 1647 (som ødegård med en skyld på ½ skippund korn), og gården går etter all sannsynlighet tilbake til middelalderen. Man kan imidlertid ikke se bort fra at det har foregått et partielt navneskifte; det er flere eksempler i materialet på at bl.a. etterleddet ruð har erstattet býr – spesielt i navn på gårder som har ligget øde.
Ifølge bygdeboka (Nesten 1949: 279) var Isingrud «tidligere» husmannsplass til Ullensaker prestegård, men så – trolig på 1620-tallet – «innlemmet i ødegårdsklassen som et almindelig leilendingsbruk under Prestegården». Navnet skal være skrevet «Hysingrud» «så sent som i 1612 (iflg. en notis i Ullensaker kallsbok)» (Nesten loc. cit.).
Isingrud ligger bare noen hundre meter nord for grensen mot Sørum, så plasseringen av belegget «Hysingsby» blant gårder i Sørum i kilden fra 1557–58 kan ikke være noe innvending mot identifiseringen. Det skulle altså være mulig å anse belegget fra lensregnskapsbøkene som det eldste spor etter gården Isingrud. Skriftformene er, som vanlig i denne kilden, ofte svært forvansket; det kan bemerkes at genitivs-s i både «Hysingsby» og «Kragsrud» er oppløste forkortelser, og selv om den i det siste eksempelet stemmer med den nåværende sammensetningen, kan det ikke tas for gitt at <s> i «Hysingsby» ikke representerer en vokal. På den annen side finnes det eksempler i materialet på at en opprinnelig genitivs-s er forsvunnet, så den opprinnelige formen blir usikker. Sammenholdt med det bevarte navnet fra Råde er det mest sannsynlig at navnet har vært *Hýsingabýr (evt. *Hísingabýr) til personbetegnelsen *hýsingr (evt. et inkolentnavn *hísingr) i gen. pl., men det kan heller ikke ses bort fra en opprinnelig form *Hýsingsbýr til det (sekundære) mannsnavnet Hýsingr (jfr. under Hisingby).
Nærmeste nabogård til Isingrud i vest er gnr. 22 Gisledalen (Bakke). Her ligger også (sørfra) gnr. 23 Skjelmerud, gnr. 20 Brotnu (*Brotnahaugr), gnr. 21 Kløfta og gnr. 18.19 Hilton (Hildartún). I nord ligger gnr. 27 Kroksrud og gnr. 29 Hillri (vin-navn) og i øst gnr. 25.26 Ile og 56.57 Romsås. I sør – i Sørum hd. – er nærmeste nabo gnr. 63 Arteid.
Hilton hadde ifølge 1647-matrikkelen høyest skyld av disse gårdene, tilsv. 96 lpd. korn, og Ile og Brotnu hadde en skyld på hhv. 71 og 70 lpd., Arteid skyldte 60 lpd., Romsås 55 lpd. og Hillri 50 lpd. Langt lavere skyld hadde de tre rud-gårdene; Kroksrud skyldte 23 lpd., Isingrud 10 lpd. og Skjelmerud 8 lpd. Gisledalen og Kløfta nevnes ikke i 1647-matrikkelen eller i jordeboka fra 1661. I 1665-matrikkelen står «Kløfftenn med Vnderliggende Gisledalen» oppført blant rydningsplassene med en skyld på 2 daler eller 1 fjerding korn (5 lpd.). Gjennomsnittsskylda for de ni gårdene som var skattlagt i 1647, var 49 lpd., og Isingrud hadde dermed en relativ skyld på 0,2. Dette understreker inntrykket av at Isingrud er en forholdsvis ung gård, men navnet kan for den saks skyld godt gå tilbake til 1300-tallet, og skyldforholdene forhindrer ikke at navnet opprinnelig kan ha vært en sammensetning på býr. Men kanskje kan den sannsynligvis lave alderen tale for å tolke forleddet til mannsnavnet Hýsingr heller enn personbetegnelsen
