De eldste formene er bare vel 400 år gamle, men alle tyder på at forleddet er mannsnavnet
Hákon. I NG tolkes da også navnet som *
Hákonarbýr. Det kommenteres at dette så seint som på Ryghs tid dels ble brukt i formen
Håkå i bygder der det var nedarvet. Kåre Hoel mener uttalen tyder på at man her i Berg har hatt varianten
Håkan, som kjennes fra svensk (BØ manus).
Hákon var svært utbredt i Norge i eldre tid (Lind sp. 448–51, Lind Suppl. sp. 377 f.) og likeledes i Sverige (SMP I 583–708) og Danmark (DgP I 457–65). Det er også registrert i England (Björkman s. 60 f., Fellows-Jensen 1968: 124–26, Insley s. 182–86); etter antall belegg å dømme synes det der å ha vært blant de mer vanlige nordiske navnene.
Oluf Rygh foreslår i GPNS (s. 111 f.)
Hákon som forledd i seksten navn, hvorav fire på
stad og to på
rud, mange av dem med eldste skriftform «Hogen-» eller «Hagen-» o.l. fra 1500- og 1600-tallet. Bare to navn føres opp med skriftformer eldre enn 1500, det kjente
Hákonarhella ved Bergen og gnr. 398
Håkenåsen i Ringsaker (kjent som «Hakonar asenn» i 1446; DN I 578; jfr. NG III 35), som synes å måtte være fra kristen tid.
1
Innledningsvis bemerker Rygh at navnene i «Nutidsform» ofte faller sammen med navn sammensatt med
Haki, og enkelte av dem er gitt oppslagsformer som
Haake-, Haaka- i samsvar med uttalen. Slikt sammenfall vil imidlertid bare kunne skje i jamningsområder, og blir dermed ikke aktuelt i denne delen av Østfold.
SMP (bd. II, sp. 706) tar med 11 svenske stedsnavn med
Hakon i forleddet og eldstebelegg mellom 1287 og 1466, fire sammensatt med
torp og to eller tre navn på
stad. Også i Danmark er navnet blitt brukt i stedsnavn; DgP (bd. I, sp. 464) nevner således sju med eldre genitiv på
ar, derav fem på
torp, foruten fire med genitiv på
s. Birte Hjorth Pedersen (1960: 25 f.) drøfter navnet i forbindelse med
Hagenby på Langeland, som kjennes første gang i 1460, og hun supplerer DgP med flere eksempler på bruken i så vel
torp-navn som andre sammensetninger. Hjorth Pedersen nevner også svenske eksempler; alle fra Västergötland og Dalsland. Eksempelet fra Dalsland,
Håkonebyn i Bolstads sn., Sundals hd., synes å være en relativt liten bebyggelse, som første gang nevnes i 1509 som «Hokonaby» (SOÄ XVI 10). Det står uten kommentar i Hellquist 1918 (s. 65). Også i Värmland er det noen få sammensetninger med gsv.
Hakon, se f.eks.
Håkanbol i Norra Råda sn. og i Sunnemo sn. i Älvdals hd. (SOV XIV 39, 46),
Håkantorp i Filipstad sn., Färnebo hd. (SOV III 54); alle er knyttet til ganske små bebyggelser, og ingen av navnene er kjent før på 1600-tallet.
Håkeby i Tanums hd. i Båhuslen tolkes på bakgrunn av de eldste formene – tre sagabelegg samt «j Haukaby» i RB 228 – til fuglenemnet
haukr m. i gen. pl. (OGB manus).
I England er det flere stedsnavn med
Hákon som forledd, også én sammensetning med
býr,
Haconby i Lincolnshire, skrevet «Haconesbi» i DB (jfr. DEPN s. 209, Fellows-Jensen 1968: 124–26, 1978: 52, Insley s. 185).
Håkaby ligger på østsida av Rjørelva i nordenden av Femsjøen, mellom gnr. 90 Ugjesteby i sør og gnr. 84 Bø i nord, og tvers over elva fra gnr. 86 Toreby, som ligger nordvest for gnr. 87 Rjør. Sørøst for Ugjesteby, ved utløpet av elva Fisma (Rødselva), ligger gnr. 91 Rød, og i dalen øst for denne gnr. 92 Solbrekke, gnr. 93 Fismedal og gnr. 94 Veggesdal (
Végeirs). På den andre bredden av Femsjøen, like vest for Rjør, ligger gnr. 88 Tjærviken og et stykke sørvest for denne gnr. 89 Mørk.
Ifølge NG I (s. 225 f.) var Mørk ødegård i 1604, mens Rød og Solbrekke ikke er belagt i denne kilden. Alle de øvrige var fullgårder i 1604, og går utvilsomt tilbake til middelalderen, selv om bare Toreby, Fismedal og Veggesdal ifølge NG I 225 f. er belagt før 1500; de to siste i RB, der også Mørk er nevnt.
2
Gnr. 91,6 Tue under Rød synes å være identisk med «J Þufuu» i RB 504, og
Þufa kunne tenkes opprinnelig å ha vært navn på hele denne matrikkelgården. I 1838 var Rød delt i to jevnstore bruk, men i 1723 var «Thue» bare husmannsplass, så dette kan vanskelig bevises.
Med to unntak, Bø og Veggesdal, lå alle disse gårdene under Herrebrøden og var ikke særskilt skyldsatt i 1647; de nevnes heller ikke i landkommisjonens jordebok fra 1661 eller i 1665 matrikkelen. Det viser seg imidlertid at «gammel skyld» ifølge 1838-matrikkelen er identisk med «gammel skyld» i eksamineringsprotokollen fra 1723, og for Bøs vedkommende også identisk med 1647-skylda. Veggesdal skyldte på den annen side i 1647 fire skinn «til bonndenn» i tillegg til 1 ½ hud, som er skylda i 1723 og 1838. Den forholdsvise størrelsen mellom gårdene bør likevel etter dette kunne vurderes ut fra tallene fra de yngre matriklene.
3
Av disse går det fram at den største gården var Rjør, med en skyld på 40 lpd. Deretter fulgte Ugjesteby, med en skyld på 37 lpd. Dette er de to nederste gårdene i hoveddalføret. Håkaby og Toreby, noe lenger opp, skyldte 30 lpd. hver, mens den øverste, Bø, bare skyldte 20 lpd. Rød skyldte 30 lpd., mens gårdene lenger opp i denne dalen, Fismedal og Solbrekke, skyldte hhv. 20 og 10 lpd. Den mer avsidesliggende Veggesdal var taksert til 15 lpd., det samme som Tjærviken og Mørk. Gjennomsnittlig landskyld for disse 11 gårdene var i underkant av 24 lpd., og Håkaby hadde dermed en relativ skyld på 1,3 og Ugjesteby 1,6.
Ifølge Ivar Sætrang (1915: 473) har disse gårdene vært kalt
Torpedalen, et navn som han mener er belagt første gang i 1420, da Rjør og Rød sies å ligge «y Þorppæ dallin y Rackæ soken» (DN XIII 65). Brevet er falskt, se note 208, men grendenavnet kan for den saks skyld være gammelt. Det brukes også i
Topographisk Journal for 1794 («Torpedalen», hefte IX, s. 31).
Oluf Rygh nevner grendenavnet i kommentarene til
Bø og
Rød, og han mener at gårdene i dalen opprinnelig har utgjort én stor enhet, og at Bø ligger i det eldste tunet (NG I 225).
4
Han støttes av Sætrang (1915: 474, 489) og Hoel (BØ manus), som antar at *
Þorpar har vært det gamle navnet på denne primærgården. Det kan tilføyes at
Torper nå finnes som gårdsnavn to steder i Østfold, gnr. 226.227 i Rakkestad (to fullgårder i 1604), som ifølge Rygh opprinnelig vel også har omfattet gnr. 225 Ostorp; NG I 122), og gnr. i 224–226 i Eidsberg (tre fullgårder i 1604). Jfr.
Askersby s. 120–24.
Ryghs tanker om den opprinnelig bosetningen i dalen stemmer kanskje ikke så godt med beskrivelsen ovenfor, som viser Bø som den minste gården i hoveddalføret og Rjør som den største. En alternativ forklaring ville være å anse *Torper som den eldste gården, og Rjør (
Rjóðr) som en første utflytting fra denne. Navneelementet
Rjóðr forklares i NG Indl. (s. 71) som «aabent rum i Skov, Grønning, Græsplet» med henvisning til
glenne, og må i motsetning til det beslektete
ruð betegne en eldre bosetning.
5
Navneelementets kjerneområde er Båhuslen, og Hjalmar Lindroth (1946: 54–62) argumenterer overbevisende for at det er betraktelig eldre en
ruð, selv om grunnbetydningen utvilsomt er den samme. Lindroths synspunkter støttes i all hovedsak av Bertil Ejder, som bl.a. framhever at
Rjóðr-navnene i allmenhet er knyttet til sentral beliggenhet (1979: 16).
*Torper kan tenkes opprinnelig å ha bestått av de tre gårdene med navn av typen personnavn +
by, og det er etter den høye landskylda og beliggenheten nær sjøen rimelig å anta at Ugjesteby er den eldste delen av denne opphavsgården. Det kunne også tas i betraktning at dette gårdsnavnet inneholder et sjeldnere, og vel også eldre, personnavn enn de to andre. Bø synes ikke å passe inn i dette bildet, og etter landskylda (20 lpd. og dermed bare av Håkaby) og beliggenheten som den øverste gården i grenda, kunne det være fristende å se dette som et eksempel på
bœr i betydningen «(ut)eng». Liknende forhold finnes ved Mebø i nabosoknet – nærmeste nabogård til Bø, ca. 2 km i nordvest. Mebø er jevnstor med Bø (20 lpd.) og den ligger et par kilometer sør for Ø(v)steby
