KommentarOluf Rygh gir følgende kommentar: «Þolfsbýr eller Ketilsbýr, af Mandsnavnene Þolfr og Ketill. Vi have ogsaa her et Exempel paa, at Gaardnavnet, hvis 1ste Led var et Eiernavn, kunde forandres, naar der kom en ny Eier, jfr. ovfr. S. 70». Henvisningen gjelder to forsvunne navn i Ås hd. i Akershus, i RB 243: «Kietils rudh j Frauna sokn alt. er sumir kalla Bessarudh» (se også NG Indl. s. 18).
Ketill, med sideformen Ketjull, kalles i GPNS (s. 158) et «overmaade alm. Mandsnavn før og nu». E.H. Lind (sp. 684–87) har da også en lang rekke belegg, og nevner flere eksempler fra runeinnskrifter. Han bemerker at det «bäres av en hel tylvt lmn [= landnåmsmenn] ock flera fäder ock farfäder til sådana», dessuten har det vært brukt om «åtskilliga diktade ock sagohistoriska personer». Også i Sverige var navnet «Kætil» vanlig (Lundgren-Brate s. 158 f.); i SMPs samlinger er det utallige belegg og henvisning til 37 runebelegg. Fra Danmark nevner DgP (bd. I, sp. 739–45) også en mengde eksempler. For den utstrakte bruken i England, se Björkman s. 79, Fellows-Jensen 1968: 166–70 og en lengre utredning hos John Insley (s. 256–64). Navnet er også belagt i Normandie (Adigard s. 119).
I GPNS (s. 159–60) gir Oluf Rygh 46 eksempler på norske gårdsnavn der Ketill eller Ketjull kan tenkes å inngå som forledd, men han nevner innledningsvis at enkelte kan vise til appellativene kelda f. eller kella f. (= kerling). Ikke uventet er rud/rød det vanligste etterleddet med 15 sammensetninger, men det er også 11 med stad, tre navn på land og to hver på by, gard(en) og hus, foruten 11 andre. Det er grunn til å tro at personnavnet kom i bruk i vikingtida, men stedsnavnene kan ha blitt til når som helst seinere. Ifølge Lundgren-Brate (s. 159) forekommer personnavnet i flere svenske stedsnavn, bl.a. på stad, og torp. Hellquist (1918) nevner Källsby fra Uppland (s. 57) og fra Dalarna (s. 64), og Kättilsbyn og Källsbyn fra Värmland (s. 66, jfr. SOV IV 20, IX 61) og Båhuslen (s. 107; se nedenfor). Personnavnet er også vanlig i mange danske stedsnavn, særlig sammensetninger med torp, jfr. DgP I 745. I Slesvig finnes et Ketelsby, første gang belagt i 1492 (Hald 1930: 78; jfr. Pedersen 1960: 31 f., som har en grundigere oversikt over forekomsten i danske stedsnavn). Det er et stort antall engelske stedsnavn med Ketill som forledd, bl.a. fire sammensetninger på by (Kettleby og Ketsby i Lincolnshire og to i Leicestershire; jfr. Fellows-Jensen 1968: 166, 1978: 56 og Insley s. 261). I Normandie skal det være seks stedsnavn sammensatt med Ketill, bl.a. et navn på toft (Adigard s. 119, 257, 404).
Det har ikke latt seg gjøre å bestemme nærmere hvor den forsvunne gården har ligget. Sannsynligvis har den vært ganske liten, evt. dreier det seg om en part av en større gård. Belegget står under Bærumsherred, blant gårder som lå til korsbrødrene i Oslo. De eide hele gården, som bare var verdsatt til to ørtugsbol. Hvilket av de to navnene, Þolfsbýr eller Ketilsbýr, som er det eldste, lar det seg ikke gjøre å bestemme. Under alle omstendigheter må det her dreie seg om et ganske ungt navn; trolig tilkommet i løpet av 1200- eller 1300-tallet
