Oluf Rygh setter i NG opp den norrøne formen
Klemetsbýr og forklarer navnet kort til mannsnavnet
Klemet. Kåre Hoel har ingen ytterligere kommentar i BØ manus.
Ifølge GPNS (s. 160) kom dette mannsnavnet til Norge i tidlig kristen tid; det finnes både i Norge og på Island i det 12. århundre. E.H. Lind har en lang rekke eksempler under oppslaget
Klemetr (sp. 692–94), og i den avsluttende kommentaren bemerker han at det seinere, d.v.s. etter sagaperioden, blir mye brukt i Norge.
1
I DgP (bd. I, sp. 765) opplyses at det opptrer i Danmark fra 1100- og 1200-tallet, men ikke særlig hyppig.
Rygh antar i GPNS at mannsnavnet er forledd i sju norske gårdsnavn, og utgiverne supplerer med et partsnavn under gnr. 15 Lauvåsen i Sør-Odal, «j Klemetz Laufaase» (RB 471; jfr. NG III 179). Fire av navnene er sammensetninger med
ruð, og to av disse, gnr. 177 i Aker og gnr. 29 i Røyken, er belagt i middelalderen. Ellers er gnr. 128
Klemetsdal i Lier nevnt i
Røde bok, og gnr. 71
Klemetsbråten i Eidskog nevnes første gang i 1578.
I forbindelse med drøftingen av navnet på nabogården gnr. 33 Østenby har jeg beskrevet beliggenheten og gitt opplysninger om landskylda i 1647.
Gården ligger på vestsida av Rødenessjøen, nord for Østenby og sør for gnr. 39 Huser. Vest for Klemetsby ligger gnr. 40 Røn (
vin-navn). Klemetsby skyldte i 1647 tilsv. 40 lpd., det samme som gnr. 13.14 Gåseby og gnr. 44.45 Vikeby, den høyeste landskylda blant 21 undersøkte gårder. Huser skyldte 35 lpd., Østenby 30 lpd. og Røn bare 10 lpd. Klemetsby hadde således en relativ skyld på 1,4. Det er ikke noe som umiddelbart taler for at den er part av en tidligere større gård, og om ikke alle gårdene her skulle være fra kristen middelalder og seinere, noe som ikke synes umiddelbart sannsynlig, er det trolig tale om en navneendring
