gnr. 98 i Bærum hd. (Tanum sn.), Akershus

NG II 143

N50 1814.1 8247 (Kryssby)

N 7 km

Rel. skyld: 0,5

– krý2ssbý (Bugge 1880, NG), 1krysby (AN ca. 1953)

Kryvillsbole DN II 65, 1304 (Oslo). (Krypilsbø RB 274, ca. 1400 ?). Kriulszbye (øgd) NKJ I 2, 1575 (= St 2a). Krøyelsby ½ 1647 II 83. Krøgelsbye 1661 lk. Krøchelsbye 1665 matr. 1666 NG. 1723 matr E. 1723 NG. Krychelsbye 1723 matr M. Krysbye 1801 ft. Krakelsby 1838 matr. Krysby («Alm. Skr. Krakkelsby») 1886 matr.
I brevet fra 1304 står navnet som alternativ til Sólbergar («in predio quod dicitur Solbergar in Lomadall. alio nomine vocatur Kryvillsbole»), og i RB (s. 285) nevnes «af Solbergum j Lomodale». Belegget fra RB, som Rygh har oversett, synes etter opplysningene i kilden å gjelde en gård i Vestfold, men det er grunn til å tro at dette beror på en avskriverfeil; se nedenfor

Oluf Rygh har en lengre kommentar i NG, der han antar at «det yngre Navn kan i oldn. Form have lydt Kryfilsbýr». Han mener etterleddet, bœli, trolig er «en Unøiagtighed», men åpner også for at dette kan ha vekslet med býr, og han viser her til gnr. 104 Guriby, der det eldste belegget er «Gudridubøle» i RB 254. Om forleddet heter det:
1ste Led deri er antagelig et Tilnavn; det kunde staa i Forbindelse med det af Ross fra Indherred anførte Krevel m., «liden forknyttet og svag Figur, Skrælling, Pusling». I norske Stedsnavne kjender jeg intet, som ligner det, uden Krøvel, Gaard i Ørsten, skr. Kreffuill i 16de Aarh.
Gnr. 40.41 Krøvelen i Ørsta er, som Rygh bemerker, først belagt på 1500-tallet. I DN VI 834 (Bergen 1570) er skrevet «Kreffuitt», som må antas å være skrivefeil for «Kreffuill». I NG XIII 91 sammenlikner Karl Rygh med det eldste belegget for Krysby, men viser også til et innsjønavn «Krøvlevandene» i Gyland i Vest-Agder. Han spør seg om Krøvel i Ørsta kunne være et eldre navn på Vatnevatnet eller en del av dette. Navnet i Gyland skrives nå Krøvlevatna (N50 1311.1, rute 7769), og ifølge en oppskrift i AN fra 1946 er uttalen ["krøvl3vatnan], men på en seddel fra 1942 oppgis ["krø'v3lansvann3], og det antydes at «Krøvlevdne» må bero på en misforståelse. Samme oppskriver har også notert Krøveland (["krø'v3lan]) om «toppene og heiene omkring Krøvelandsvannet». Navnene er enestående og må inntil videre stå uforklart.¹ En evt. språklig sammenheng med Krøvelen – og ikke minst med Krysby – blir helt hypotetisk. I Lommedalen kan det i alle fall ikke være tale om noe primært innsjø- eller elvenavn.
E.H. Lind (Bin. sp. 222) fører Krysby opp som den eneste indikasjon på at det i middelalderen har funnes et tilnavn *Krývill (sic.), men han jevnfører med nynorsk krevel m. (se Ross) og svensk dialekt krivil, «liten, förkrympt person», og viser ellers til Torp. Med henvisning til NG XVI 346 tilføyer Lind at det samme tilnavnet kanskje også foreligger i Krystad, gnr. 20 i Flakstad, der Karl Rygh ikke utelukker en slik tolkning – med god grunn legger han liten vekt på den eldste formen, «Krigstad» fra 1567 (NLR V 174). I 1610 skrives ifølge NG «Kristad», og seinere «Krystad». Hvorvidt dette navnet fra Lofoten har samme opphav som Krysby, lar seg ikke avgjøre, men etter uttalen, [1krysta], er dette fullt mulig.
Det forundrer at Lind ikke har pekt på en mulig forbindelse mellom tilnavnet *Krývill og det forholdsvis like Kryppill, som han fører opp like ovenfor med forklaringen «Krympling». Lind viser til noen innførsler i Islandske annaler og ellers til «gårdsn. Krypilsbø på Vestfold ... som nu tycks vara försvunnet». Etter konteksten i kilden (RB 274) – «Krypilsbø vestanfiærdar iij aura bool. a Vestfoldene» – synes Linds lokalisering å være uangripelig, men i utgangspunktet er det grunn til skepsis når to så sjeldne og semantisk nærliggende forledd opptrer i to så like navn og det ene oppgis å være forsvunnet. Spørsmålet blir da om det er noe som taler for at et belegg for Krysby i Bærum skulle foreligge i den aktuelle sammenhengen i RB, og om det i så fall er mulig å forklare hvordan gårdsnavnet da kan framstå med feilaktig lokalisering i kilden?
Belegget «Krypilsbø» er det neste siste i en liste over det forholdsvis spredt beliggende godset som lå til klokkerembetet i Hallvardskirken i Oslo («Campanistria», RB 273), og som i stor grad forsvant i løpet av seinmiddelalderen.² Det eldste belegget for Krysby finnes i kanniken Gerlaks testamente fra 1304, der klokkerens prebende i Hallvardskirken i Oslo tilgodeses med et halvt øyresbol (?) i «Kryvillsbole», og det nevnes at den samme prebenden har to øyresbol (?) i gården fra før.³ I 1575 hadde Tanum kirke en inntekt på 4 skilling av Krysby, og i 1647 var skylda fordelt på Nesøygodset og kirken med 1 fjerding salt på hver. Slik vist i note 221 skjedde det omfattende endringer med det godset som klokkeren hadde inntekt av, og det kan være grunn til å regne med at de inntektene av Krysby som lå til klokkeren på 1300-tallet, i løpet av seinmiddelalderen var kommet inn under kongen eller adelen. Krysby karakteriseres som øde i 1575 og lå da rimeligvis som ødegård under den flerbølte nabogården Haug. I så fall er det å vente at bøndene på Haug hadde måttet overta de forpliktelsene ødegården hadde overfor klokkeren, så vel som overfor andre eiere. Dette kan forklare at Haug i 1595 skyldte 2 skilling til klokkeren, men at dette ikke ble betalt (NKJ II 258). I 1647 betalte bøndene på Haug skyld både til Nesøya, til slottsfogden og til Kristiania lagstol.
Det skulle etter dette ikke være urimelig å finne et belegg for Krysby i lista over klokkerens inntekter på slutten av 1300-tallet, men det gjenstår å forklare lokaliseringen: «vestanfiærdar ... a Vestfoldene». Det er grunn til å tro at lista i RB 274 f. over klokkerens inntekter bygger på et eldre register – på samme måte som det er presisert andre steder, f.eks. s. 258. I slike lister over strøgods er den enkelte gården gjerne forholdsvis nøyaktig lokalisert, og man kan tenke seg at det etter «Krypilsbø» har stått f.eks. «j vestræ Bergheims hærade» (jfr. RB 250) fulgt av en opplysning om skylda. På neste linje kan det ha stått et gårdsnavn fra Vestfold. I forbindelse med avskrivingen kan skriveren har hoppet over stedfestingen av «Krypilsbø» og gårdsnavnet fra Vestfold, som trolig har vært Mo på Tjøme (nå gnr. 44). Av en vidisse fra 1392 gjengitt i DN V 117, går det nemlig fram at klokkeren i Hallvardskirken i 1345 hadde inntekt av denne gården, men at en del av den ble makeskiftet med jord i Bærum.⁴ Navnet på bærumsgården er uteglemt etter preposisjonen «j», og utgiverne av DN V har i parentes her føyd til «Haugum» – uvisst på hvilket grunnlag. I NG II 142 er dette belegget tatt med under gnr. 89 Hauger, men denne gården nevnes bare én gang ellers i middelalderen («Þora a Haugum» gav jord i Grini til Tanum kirke; RB 114), og har i alle fall i seinere tid vært bondegods (jfr. 1647 II 82). Det er ikke umulig at brevet fra 1345 egentlig gjelder Haug.
Det kan ikke være tvil om at Krysby i Bærum tilsvarer alle de eldre formene som er ført opp ovenfor – muligens med unntak av «Krypilsbø», og utviklingen fra Kryfilsbœli (evt. Krývils)⁵ over *Krylsbœli/-býr til dagens navneform er plausibel. Om belegget «Krypilsbø» virkelig gjelder Krysby, slik jeg her har ment å kunne vise, vil formen i RB måtte anses som feilskrevet. En utvikling fra Krypils til Krys er lite trolig. Mulig er «Krypilsbø» resultatet av en skriveretymologi; istedet for et ukjent eller mindre vanlig Kryvill e.l. har skriveren brukt et mer alminnelig ord eller navn, krypill eller Krypill.⁶
Det gjenstår å drøfte hvorvidt forleddet er et persontilnavn eller om det kan forklares på annen måte. Navnet som etter hvert ble til Krysby, dukket altså opp på 1300-tallet som et alternativt navn til det utbredte Sólbergar, som tilsynelatende fortsatt ble brukt – i alle fall i skrift – på slutten av sekelet (RB 285). Slik det framgår av sitatet fra NG, regnet Oluf Rygh med at Sólbergar er det eldste navnet, og at dette etter hvert ble erstattet av Krysby (slik også i NG Indl. s. 6, sitert ovenfor s. 17). Navneskifter forekom etter alt å dømme sjelden i eldre tid, og i de tilfellene det er dokumentert at en gård har skiftet navn, er det ikke alltid lett å se årsaken. Navn med negativ konnotasjon har enkelte ganger forgjeves vært forsøkt endret, som når Helviti på Romerike ble forsøkt endret til Sóllíð (NG II 303),⁷ mens tilsynelatende rosende navn kan være forsvunnet til fordel for navn som i samtida må ha vært oppfattet som noe nedvurderende. Enkelte ganger kan det ha vært praktiske årsaker til navneskiftet, f.eks. at det i relativ nærhet fantes et homonymt navn, og at økt kommunikasjon, evt. myndighetenes ønske om presis adresse, har forårsaket endringer. Slike problemer synes man imidlertid fortrinnsvis å ha løst ved hjelp av sekundær utmerking,⁸ så det at det også finnes et annet Solberg i Bærum (gnr. 5 i Haslum sn.), har sikkert vært av liten eller ingen betydning for et navnebytte i Lommedalen.⁹ Blant erstatningsnavnene er det ikke sjelden å finne navn med antroponyme forledd – som oftes fornavn, men også tilnavn forekommer. I tilfellet Krysby, ett av de relativt få der et navneskifte i eldre tid synes dokumentert, er derfor en tolkning til et persontilnavn en tilfredsstillende løsning. At tilnavnet ellers er ukjent, må i et slikt tilfelle kunne tillegges mindre vekt. Lind (Bin. sp. 177) gir en rekke eksempler på tilnavn dannet ved avledning på ill; enkelte med et visst pejorativt innhold, f.eks. Rympill, Sýtill (op. cit. 299, 378).
Krysby ligger forholdsvis langt ned i Lommedalen. Nærmeste nabo i sør er gnr. 96.97 Haug, den nederste gården på vestsida av elva. I nord ligger gnr. 99 Trulsrud, fulgt av gnr. 100 Bjørke, gnr. 101.102 Jonsrud og gnr. 104 Guriby. Under drøftingen av Guriby viste jeg at by-gårdene i dalen hadde en relativt lav landskyld. Mens gjennomsnittsskylda for de 11 gårdene som var skyldsatt i 1647, var 15 lpd., skyldte Krysby tilsv. 7,5 lpd. korn. Bare gnr. 110 Kirkeby hadde lavere skyld, og by-gårdene kan med god grunn antas å være rydninger, evt. utskilte gårdparter, fra middelalderen. På grunnlag av beliggenhet og skyldforhold på 1600-tallet er det ikke urimelig å regne med at Krysby opprinnelig er utskilt fra Haug, og spørre seg om Ryghs antakelse om et navneskifte fra Sólbergar til (etter hvert) Krysby er riktig. Formuleringen i brevet fra 1304 er ikke noe hinder for å se dette navneskiftet som en parallell til det nevnte tilfellet Helviti / Sóllið på Romerike; jfr. note 226. Også når det gjelder Sólbergar / «Kryvillsbole » i Lommedalen kan man tenke seg at et forholdsvis ungt navn med en mulig negativ konnotasjon ble forsøkt byttet ut med et vakrere navn, men at dette ble forhindret av konservatismen i navnebrukerkretsen.¹⁰