KommentarI NG står det eldste belegget under «Forsvundne Navne» og det vises ellers til gnr. 78 Hovden, der beleggene fra 1665 og 1723 er oppført. I kommentaren identifiserer Albert Kjær belegget med «det umatrikulerede Sted i Øifjeld S. i Rauland Herred, som paa Amtskartet skrives Kraakebø; det ligger lige ved Grænsen mod Høidalsmo S.». M.h.t. tolkningen bemerker Kjær først at om skrivemåten på amtskartet er riktig, må navnet enten komme av fuglenemnet kráka eller det tilsvarende (relativt frekvente) elvenavnet (jfr. NE 131), og han fører opp en norrøn form *Krákubœr. Han tilføyer likevel at formen fra 1476 kan inneholde mannsnavnet Kraki (se under Kraby ovenfor), og med hv. til NG II 44 (Krakestad i Kråkstad) fører han opp en alternativ norrøn form *Krakabœr.
Uttaleopplysningen er hentet fra Alv Muris innsamling, og han oppgir lokaliteten som tidligere husmannsplass. Den kan sikkert identifiseres med den gården som står avmerket uten navn på N50-kartet – ved Kråkebøtjørni. Ifølge Olav T. Bakken (1978: 465) har Kråkebø ligget som støl til Hovden, og plassen er sikkert identisk med den Kråkebø som Olav T. Beito (1949: 131) gir som eksempel på en støl som tidligere har vært et eldre, fast bosted. Bakken (loc. cit.) setter Kråkebø opp som bnr. 4, som i matrikkelutkastet fra ca. 1950 kalles «Hovden (Skogen)». Han gjengir et brev fra 1584 (i Riksarkivet), der det framgår at «Kragebø» alt den gangen lå sammen med Hovden. Han viser ellers til et sagn om at Kråkebø var lensmannsgård, og nevner at den gamle bygdeveien fra Høydalsmo til Øyfjell gikk forbi stedet.
Ifølge landskyldopplysningene i 1647 er Hovden om lag jevnstor med nabogårdene: i nord gnr. 1 Li og gnr. 2 Berge i Øyfjell sn. i Rauland, i øst gnr. 76 Førstøyl i Lårdal. Li og Berge skyldte hhv. 23 og 22 lpd., Hovden og Førstøyl 20 lpd. hver, det samme som de noe mer fjerntliggende nabogårdene gnr. 75 Ljosdal i Lårdal og gnr. 3 Skålås og gnr. 17.18 Trovatn i Rauland. Hovden får en relativ skyld på 1,0. Den er ikke nevnt i kildene før i 1593, og på navnetypologisk grunnlag kunne nok denne gården antas å være yngre enn de andre. Det kan på den annen side være grunn til å vurdere om ikke Kråkebø er et eldre navn på Hovden, og at bosetningen etter en ødeperiode er gjenoppstått nede ved Hovdevatnet og så blitt navngitt etter beliggenheten under Hovdåsen. Dette stemmer med et sagn som Alexander Bugge (1919: 31) gjengir etter Rikard Berge: «Dei budde fyrst paa Kraakebø, sidan flutte dei heim til Hovden». På et kart «Laardal prestegjeld i middelalderen» har Bugge avmerket «Krakabœr» som en gård med «navn ældre enn Vikingetiden» (1919: 65), mens «Hǫfði» er gitt symbol for middelalderen. I en liste på s. 49 har han rett nok mer forsiktig antydet «v[ikingtid] eller m[iddelalder]» for Hovden og «v[ikingtid]?» for Kråkebø.
Kråkebø ligger der to mindre elver renner sammen til én like ved Kråkebøtjernet. Så vel på grunnlag av uttalen av navnet som av beliggenheten er det all grunn til å se bort fra Kjærs alternative tolkning og regne med at forleddet i Kråkebø er et elvenavn Kráka
