gnr. 115 i Lesja hd., Oppland

NG IV1 25

N50 1419.2 9688

Ø 4,2 km

Rel. skyld: 1,2

– kaa'2rbø (Bugge 1883), kå'2rbø (NG)

j Karæbœ a Læsium DN VIII 260, 1384 (Mo, Lom pgd). Korby 1520 NG = Korby NRJ IV 56, 1528. Corby OE 59, ca 1535. Korby DN III 854, 1555 (Bø). Karby NLR I 140, 1557–58. NLR II 191, 1560–61. Korbiø 1578 NG. Karbøe 1606 NG. Kaarbøe 1/1 1647 IV 159. Karbøe 1661 lk. Kaarbøe 1665 matr. 1668 NG. (2 gd) 1723 matr E M. 1801 ft. Kaarbø 1838 matr

Oluf Rygh kommenterer i NG: «Kárabœr, Kaares Gaard, af Mandsnavnet Kaare (Kári). Ligesom de nærmest følgende Gaarde vistnok Part af en opr. samlet Gaard Bœr». Han sikter her til gnr. 116 Augard, gnr. 117.118 Bø og gnr. 119 Isaksbø (se ovenfor).
De gamle gårdene på Lesja ligger på nordsida av Lågen, og Kårbø ligger mellom gnr. 117–118 Bø i øst og gnr. 114 Ulateig i vest, vel 4 km øst for kirkestedet. Ved Bø ligger også gnr. 116 Augard, som ikke er navngitt på kartet, og øst for Bø følger gnr. 119 Isaksbø, gnr. 120 Selsjord, gnr. 121 Hovauk, gnr. 122 Hålåk og gnr. 124 Håkåstad. Vest for Ulateig ligger gnr. 113 Sili, gnr. 112 Ølstad og gnr. 111 Hauge.
Skattematrikkelen fra 1647 viser at Bø hadde den høyeste skylda av disse gårdene, tilsvarende 70 lpd., fulgt av Hauge med 50 lpd. Ølstad, Hovauk, Hålåk og Kårbø skyldte 40 lpd. hver (og godt over gjennomsnittet 32,5 lpd.), mens Sili og Selsjord skyldte 30 lpd. Augard, Ulateig og Isaksbø skyldte 15 lpd. hver, og Håkåstad skyldte 5 lpd. Kårbø får en relativ skyld på 1,2 mot 2,2 for Bø og snaut 0,5 for Isaksbø. Dersom Rygh har rett i sin antakelse om gårddeling, vil det være naturlig å se de største gårdene her, Hauge og Bø, som sentrum for to primærgårder, hvorav bare Hauge har beholdt sitt navn (en tredje storgård ville kunne hatt sentrum ved kirkestedet Hov).
Av de undersøkte gårdene vil det være rimelig å se gnr. 112–14 sammen med Hauge og gnr. 115–119 sammen med Bø (slik Rygh foreslår). I 1647 var den sammenlagte landskylda for disse to gårdssamlingene hhv. 135 og 140 lpd. Muligens har imidlertid gnr. 109.110 Hattrem (55 lpd.) ligget sammen med Hauge, og likeledes kunne gnr. 120–122 ses på som utskilt fra Bø. Gårdskompleksene ville i så fall hatt en samlet skyld på hhv. 190 og 210 lpd. Dette kan neppe bli annet enn løst funderte spekulasjoner, men det bør kunne illustrere at Ryghs tanke om Kårbø som et opprinnelig partsnavn kan ha noe for seg. Det viser likeledes at Kårbø, både etter beliggenhet og landskyld må antas å ha vært en relativt tidlig utskilt del, langt eldre enn Isaksbø, der i alle fall navnet jo tidligst kan være fra kristen middelalder og rimeligvis seinere. Rimeligvis hører både Kårbø og Ølstad (av mannsnavnet Ǫlvir?) til vikingtidsnavnene