KommentarOluf Rygh tolker navnet uten viderer til mannsnavnet Loptr, men en appellativ tolkning til lopt n. er vel så sannsynlig også her.
Det lar seg ikke – ut fra sammenhengen de to beleggene står i – å si noe om hvor gården har ligget. For den saks skyld kunne den like gjerne ha tilhørt Åsnes som Grue, og i bd. I av Grueboka (Hveberg 1948: 123) gjetter forfatteren på at belegget under Grue kirke gjelder «Løfsgarden i Åsnes». Denne gården, gnr. 112 Løssgarden, er ifølge NG III 289 kjent første gang som «j Liodzgardenom» (i et lokalt utferdiget brev fra 1445, trykt i DN I 577, der den nevnes sammen med den forsvunne «j Wlffgardenom», i 1578 som «Lousgaardt», i 1593 som «Loffsgaardt» og i 1616 og 1667 som «Løffsgaard». Rygh tolker navnet naturlig nok til mannsnavnet Ljótr, og antar (i NG III 291) at denne og *Ulfsgarðr utgjorde parter av samme gård. Dette er høyst rimelig ut fra ordlyden i brevet, men om denne opphavsgården er identisk med *Loptsbýr kan ikke bevises. Som et motargument kan nevnes at Løssgarden ikke er nevnt i Stiftsboka fra 1575, men det er selvsagt en mulighet for at gården (eller gårdparten) var blitt kjøpt tilbake fra kirken en gang mellom 1394 og 1575. I 1647 lå ¾ av gården til en kristianiaborger, og det tyder på at deler av gården heller har vært kanonigods enn lokalt kirkegods (1647-matrikkelen III, s. 78). Det eldste belegget for Løssgarden, bare 50 år yngre enn RB, tyder så absolutt på at forleddet er Ljótr, og sammenstillingen med *Loptsbýr blir svært tvilsom. Det må konkluderes med at *Loptsbýr i Grue eller Åsnes er et forsvunnet navn, og det må tolkes i samsvar med de øvrige – til appellativet lopt n.
