KommentarOluf Rygh forklarer i NG det første navnet til mannsnavnet Þjóstolfr og «det andet i RB. anførte Navn af Mandsnavnet Loptr, se ovfr. GN. 178». Henvisningen gjelder Lofsrud, tidligst kjent som «j Lofs rudi» og «Lofzrud» i RB 116 og 261, som Rygh tolker til mannsnavnet, da det «ikke vel kunne forklares af lopt n.» (NG II 118).
Nettopp det at navnet står som alternativ til ett der forleddet åpenbart er et personnavn, kunne underbygge Ryghs tolkning; materialet viser flere eksempler på slikt bytte av personnavnforledd (evt. også bytting av hovedledd; se kap. 5.4 Tillegg), og det er nærliggende å tolke slike tilfeller som resultat av et eierskifte. Hverken datering eller tolkning av *Loptsbýrinn lar seg imidlertid fastslå med sikkerhet, men en tolkning til mannsnavnet Loptr blir i alle fall høyst usikker. Þjóstolfsruð er muligens det eldste navnet på gården, selv om dette ikke uten videre kan sluttes ut fra rekkefølgen i RB; et viktigere alderskriterium er den bestemte formen i det andre navnet. Men nettopp denne styrker også den appellative tolkningen av forleddet, og det kan nok drøftes hvorvidt Loptsbýrinn ikke like gjerne kan oppfattes som dannet til et sammensatt appellativ *loptsbýr.
Etter sammenhengen i RB har Þjóstolfsruð ligget ved den likeledes forsvunne Áróss, og ifølge Edvard Bull har de ligget ved osen av Frysja, «altsaa omtrent ved Vaterlands bro eller litt længer oppe» (1918: 71 note).
