Hjalmar Lindroth setter forleddet til mannsnavnet
Ljótr, og for bortfallet av
j og endringen i vokalismen viser han til en parallell utvikling i navnet
Lödöse. Den «mycket öpna kvaliteten» mener han kan tyde på at
j forsvant «innan det verkat omljud (till
Ljøts), i vilket fall skrivningarna med
ö, likaväl som de med
o,
å, skulle återge denna öppna vokal». Om dette var rett, måtte rødeboksformene oppfattes som en rekonstruksjon foretatt av en skriver som var blitt forklart at forleddet var mannsnavnet, og det virker mindre trolig. Det faller imidlertid utenfor rammen av denne undersøkelsen å fastslå og datere lydutviklingen i båhuslendialekten, og det må kunne slås fast at Lindroth etter all sannsynlighet har rett i tolkningen av forleddet. De enkeltstående formene fra 1528, som nærmest kunne tyde på et opprinnelig *
Loðinsbýr, av mannsnavnet
Loðinn, beror sikkert på en feilaktig etymologisering. Som vanlig savner man hos Lindroth en henvisning til paralleller i det norske gårdsnavnmaterialet.
Oluf Rygh kaller i GPNS (s. 175)
Ljótr et alminnelig mannsnavn, og E.H. Lind (sp. 741 f.) har relativt mange tidlige eksempler og likeledes en del fra 1300 og 1400-tallet. Tilføyelsene i Lind Suppl. (sp. 590–92) synes alt overveiende å være islandske belegg. Fra Sverige nevner Lundgren-Brate (s. 170) bare et runebelegg liutr. Ifølge SMPs samlinger skal være to eksempler på dette, U 1016 og U 1132, og det er vel sannsynlig at de representerer en svensk variant av
Ljótr heller enn det relativt frekvente
Lyder, skrevet «Liuder» o.l. fra midten på 1100-tallet (jfr. DgP I 867). For øvrig er det ett sikkert belegg på
Ljótr i Sverige, fra Herjedalen ca. 1273. Fra dansk område synes navnet ukjent. Erik Björkman har et par eksempler under
Leot (s. 92; jfr. Fellows-Jensen 1968: 190), men det synes ikke å være registrert i Norfolk (Insley).
Den overveiende vestnordiske utbredelsen viser seg også m.h.t. bruken av
Ljótr som forledd i stedsnavn. GPNS (s. 175 f.) har ti eksempler på norske gårdsnavn som kan være sammensatt med dette mannsnavnet, evt. med det tilsvarende kvinnenavnet
Ljót, som rett nok (loc. cit.) er gitt eget oppslag med tre mulige stedsnavnsammensetninger. I alle fall fem av navnene har middelalderformer som klart tyder på mannsnavnet, men i de andre er også andre løsninger mulige. Tre av navnene er sammensetninger på
stad (alle mer eller mindre tvilsomme); det er tre navn på
rud/
rød, to på
garðr(
inn) og ett på
þveit. Det er vanskelig ut fra dette å antyde noe om dateringen; mye tyder imidlertid på at navn på
Ljots kan ha tilkommet over en forholdsvis lang periode. Lind (sp. 742) tilføyer et mulig partsnavn «Liotzhus» fra Rennebu, dessuten tre navn fra Båhuslen: foruten
Låssby også et forsvunnet (?)
rud-navn fra Lur sn. i Tanum og et «Liodzhaugen» også fra Tanum, nevnt i 1416. I Lind Suppl. (sp. 592) tilføyes noen islandske gårdsnavn samt ytterligere to navn på
stad fra Norge. Lundgren-Brate (loc. cit.) mener
Liut kan foreligge i «ortnamn sådana som Lywssrydh, i Lywsshulta sokn» i Västergötland, og Elof Hellquist (1918: 107) nevner
Låssby som et opprinnelig
Ljótsbœr. Personnavnet er altså ikke tatt med i DgP, men i forbindelse med drøftingen av
Leckby i Yorkshire, som muligens kan komme av
Ljótr eller en svak sideform *
Ljóti,
1
nevner Gillian Fellows-Jensen (1968: 190) at et dansk *
Liut skal foreligge i noen danske stedsnavn, med henvisning til DS VIII 41, XI 213 f. og XII 139. Henvisningene gjelder
Lystrup i Stenderup sn., Hatting hd. i Vejle amt, eldst skrevet «Lystrop» i 1419 (avskrift fra 1544),
Listrup i Nørre-Ørslev sn., Falsters Sønder-herred i Maribo amt, skrevet «Luzthorp» i 1472, og
Lystrup i Bryrup sn., Tyrsting hd. i Skanderborg amt. I alle tilfellene foreslås i DS også alternative tolkninger.
Låssby ligger et par kilometer sør for kirkestedet Björlanda, adskilt fra dette ved landsbyen Kvisslingeby. I nordøst ligger enkeltgården Hede før Lexby, og i øst er nabogårdene Kålsered og Önneröd. I sør lå tidligere Skaggeröd, i sørvest ligger Lilleby og i vest Fåglevik.
Björlanda, Lexby og Låssby er ifølge OGB landsbyer med 4 mt. hver, mens Lilleby har hatt hele 5 ½ mt. Kvisslingeby har 3 mt. og Fåglevik står oppført med 1 ½ mt. Kålsered er 1 mt. og Önneröd og Skäggered bare ½ mt., det samme som Hede tidligere hadde. I 1528 nevnes sju menn under Låssby – det samme som under Björlanda og Lilleby, men tre av dem betaler ikke skatt, og har ventelig vært husmenn. Gårdsnavn sammensatt med personnavn i forleddet kan ofte forklares ved å anta en oppdeling av en tidligere storgård, og en slik forklaring lar seg kanskje bruke også her. Etter beliggenheten synes så vel Hede, Skäggeröd, Önneröd og Fåglevik å kunne ha hørt sammen med Låssby, og sett i forhold til dette gårdskomplekset kunne kanskje Lilleby anses som liten, i alle fall om den avsidesliggende Sörgården i Lilleby er en seinere tilvekst, slik det antydes i OGB IV 23. Hva denne gården evt. har hett, er nå vanskelig å gjette, men
Fåglevik, kjent siden middelalderen, peker seg ut som en ikke umulig løsning. På grunnlag av personnavnets utbredelse må
Låssby, likesom
Lexby, kunne regnes blant de eldre navnene sammensatt med personnavn
