Amund B. Larsen foreslår i NG at navnet skal være et opprinnelig *
Naðsbœr til mannsnavnet
Naðr, og han viser til gnr. 51
Nasland i Austre Moland (NG VIII 93). Dette er først belagt som «Nedzsland» i 1630 (NG) og som «Nadtzland» i 1670 (NG) og tolkes til det samme personnavnet. Generelt viser Larsen til GPNS s. 184, og han bemerker for øvrig at «foran s med Konsonant er et k indskudt. Vistnok udskilt fra Bie». For en forklaring av lydutviklingen, se Elmevik 1967: 56, og jfr. under
Lexby ovenfor s. 294.
Under mannsnavnet
Naðr oppgir Oluf Rygh i GPNS (loc. cit.) ett kjent (og «sikkert») belegg; hentet fra et patronym «Nadrson» belagt i 1311, men det antas videre at «Nadsson» fra Agder i 1465 og 1555 representerer det samme navnet, «da Aasens Navnebog har
Na) (skr.
Nah) som Navn i Holme 1801». E.H. Lind, som også gjengir det første patronymet korrekt («Naðr son»), har dette som det eneste, sikre belegget på mannsnavnet; et islandsk eksempel, «Nadr i Nadrdal» fra
Gull-Þóris saga, oppfattes som «kanske uppdiktad», og det er vel sannsynlig. De to «Nadsson» fra 1465 og 1555 (hhv. «Arne Nadsson» DN VI 590, Vanse, og «Amund Nadszonn», DN VI 813,
1
Holme) er av Lind (sp. 780) tatt som belegg på et
Naddr, som synes sikkert belagt på Island, men med bare i disse to patronymene i Norge. Fra Island nevner Lind (Bin. sp. 265)
Naddr også som tilnavn.
Tilsvarende personnavn finnes ikke i Lundgren-Brate, og heller ikke i SMPs samlinger,
2
men Assar Janzén forutsetter i NK VII (s. 245) et
Nadh som forledd i to
sta-navn i Närke. Han fører det opp under «ursprungliga binamn», og oversetter det med «ödla». DgP (bd. I, sp. 975) nevnes et belegg («Nadis:», patronym) fra 1483, som forklares som en mulig svak sideform til et *
Nadd, tilsvarende norrønt
Naddr. Det tilføyes at det er belagt et mannstilnavn
Naddi fra Ribe i 1408. Fra England har jeg ikke funnet liknende navn.
Oluf Rygh fører i GPNS opp to gårdsnavn under
Naðr, det nevnte
Nasland og dessuten gnr. 10
Nastad i Stod, som av Karl Rygh (i NG XV 258) alternativt forklares som
Knattarstaðir, til mannsnavnet
Knǫttr (GPNS s. 163). En annen mulighet var selvsagt det tilsvarende tilnavnet (Lind Bin. sp. 208) eller, mer sannsynlig, appellativet i betydningen ‘fjellknatt’. I en anmerking i GPNS (s. 184) trekkes navnet i Fjære inn, og det framholdes at dette «kan vel med Sandsynlighed henføres til Naðr».
Med så få og usikre belegg på et norrønt mannsnavn
Naðr, kunne det reises tvil om personnavnet virkelig har eksistert. Det er imidlertid klart at
Na(
d) har vært brukt i Norge i etterreformatorisk tid. Navnet er, om enn sparsomt, belagt blant skattebetalere i 1647 (sju eller åtte navnebærere, bl.a. en «Naj» i Harkmark,Vest-Agder), og i 1801 er det en «Nah» i Holme, og en «Nae» og en «Nad» i Kristiansand. Formelt er det intet i veien for å tolke
Naksbø som sammensatt med
Naðr. For henvisning til litteratur om
Na, se NPL.
Både Oluf Rygh (i GPNS) og Amund B. Larsen setter hovedleddet til
bø, norrønt
bœr (som ellers er vanlig i Aust-Agder), men samtlige skriftformer og også uttaleformene f.o.m. 1886 tyder likevel på
by. Larsen bemerker at gården trolig er utskilt fra gnr. 13.14. Bie, men ser ellers ikke de to navnene i sammenheng.
Bie, uttalt [
"bi'3], forklares overbevisende som stivnet dativ av
býr, og en naturlig slutning ville være å anse
Naksbø som et opprinnelig partsnavn, ‘Na(ð)s del av
Býr’. Et tilsvarende forhold ser man ved gnr. 33
Bie i Øyestad, der bnr. 2
Åsbø er kjent siden 1611 (se nedenfor).
Naksbø er ikke avmerket på N50-kartet, men etter RK 5b Grimstad (utg. 1891, rev. 1926) og SK 8 (utg. 1893; Ryghs eksemplar) ligger «Naksbø» der N50 kartet har avmerket «Bie» (som på sin side er avsatt noe lenger sør på de eldre kartene). Nabogårdene i nord og vest er gnr. 16 Gjømle og gnr. 17.18 Augland. I 1647 skyldte Naksbø tilsv. 21 lpd. korn, mens Bie skyldte 60 og Gjømle og Augland 50 lpd. hver. En sammenlikning av 20 gårder omkring Vikkilen viste en gjennomsnittsskyld på 33,7 lpd., og Naksbø har dermed en relativ skyld på 0,6. Både skyldforholdene og beliggenheten underbygger antakelsen at Naksbø er en relativt seint utskilt del av Bie, men det er ikke umulig at gården ble til i seinmiddelalderen, og det kan ikke ses bort fra at formen
bø er den opprinnelige, som så seinere er blitt endret til
by under påvirkning av
Bie. Da det heller ikke er urimelig at de kjente beleggene på mannsnavnet
Na – nettopp på Agder – går tilbake til middelalderen, bør A.B. Larsens tolkning kunne aksepteres
