Karl Rygh kommenterer i NG at «1ste Led er vel det samme som i Nikkerud i Ø. Toten og det forsvundne Nicherud i Modum, som antages at være dannet af Mandsnavnet Nøkkvi (Nøkkvir, Nǫkkvir)», og han viser til NG IV2 56, V 234 og GPNS s. 186.
GPNS har
Nǫkkvir som hovedoppslag, men Oluf Rygh nevner her også en svak form benyttet «om en Lendermand i 12te Aarh.» og om en «Konge i Romsdalen». E.H. Lind drøfter primært den svake formen, som kun finnes i sagalitteraturen, men han har tre historiske eksempler på sterk form. På Gimsøysteinen fra Nordland (800-t.) finnes navnet trolig i formen nuki, som tilsvarer nuka (akk.) på svenske runesteiner (U 768, U 1165; jfr. Bugge i NIæR I 395). Samme navn er muligens det svenske
Nokke, i Lundgren-Brate (s. 181) oppført med ett belegg – et patronym belagt i 1344, som også er det eneste belegget i SMP; se likevel et mulig tilnavn, norrønt *
Nokki, som på grunnlag av noen stedsnavn antas i Lind Bin. s. 268. I Danmark og England synes det ikke å være registrert noe liknende navn.
GPNS (s. 187) har fem eksempler under
Nǫkkvir: tre navn på
rud/
rød,
1
dessuten sammensetninger med
land og
stad, men
Nikkeby er ikke nevnt. Lind (sp. 798) nevner også et nå forsvunnet
rud-navn fra Bärfendal i Båhuslen,
2
og i Lind Suppl. (sp. 640) tas med et forsvunnet «Nochthued», kjent fra 1626 i Eidfjord i Hardanger; dessuten
Nikkeby. Det bemerkes imidlertid avslutningsvis: «alla mycket osäkra». I Lind Bin. (sp. 268) tas navnet fra Bärfendal,
Nikkerud på Toten og
Nokkevja i Øyestad i Aust-Agder med under det antatte tilnavnet *
Nokki, som forklares med hv. til appellativet
nokke m., ‘liten krok’, ‘liten, krumbøyd figur’ (jfr. Aasen). Elof Hellquist (1918: 57) setter
Nockeby i Bromma til *
Nokke, og Sophus Bugge trekker også inn dette navnet i sin drøfting av nuki.
Det eneste av navnene oppført under
Nǫkkvir i GPNS som synes sikkert tolket, er gnr. 27
Nikkelsrud i Nedre Eiker (NG V 301). Dette viser delabialisert form «j Nekkis rudhi» (2 gårder) allerede i
Røde bok (s. 87) og overgang til
i første gang i 1593 («Nickisrud» NG). Om belegget «Nokkarud» (RB 277) virkelig gjelder
Nikkerød på Toten blir usikkert, da dette navnet ifølge NG (bd. IV2, s. 56) ellers ikke er belagt med eldre skriftformer. Belegget står i en liste over inntekter til Mariaalteret «wtaar aa golfueno», der det nevnes gårder og gårdparter fra store deler av Østlandet. Muligheten for skrivefeil er også tilstede; det kan bemerkes at gården er lokalisert til «Bakka sok
n» for
Balke. «J Nokka rudi» nevnes i RB 378 under Bärfendal kirke, og Lind anser navnet som forsvunnet. Det kan imidlertid nevnes at
Nockeröd er gårdsnavn i Mo sn. i Bullaren, og belegget kunne vel gjelde denne gården (som i OGB XVIII 32 står oppført med eldstebelegg fra 1697).
Dersom Karl Rygh har rett i sin tolkning av
Nikkeby, forutsetter det i første omgang en delabialisering av rotvokalen
ø (
ǫ) >
e, altså fra *
Nøkk(
v)
abýr til *
Nekkeby. Skriftformene fra 1610 og 1647 kunne muligens gjengi en slik form; det er også verdt å merke seg at uttalen er notert med en åpen
i («
i med kvist») eller
e – både i NG og i grunnmaterialet, et interfoliert eksemplar av 1886-matrikkelen. Utviklingen videre til [
i] kunne kanskje skyldes innvirkning fra skriftformene, men navnet er problematisk og tolkningen må anses som usikker. Det kan heller ikke ses helt bort fra at det foreligger et persontilnavn eller appellativ
*Nokki/*
nokki. Om tolkningen til
Nǫkkvi skulle ha noe for seg, forutsetter det i alle fall en stedsnavnkontinuitet fra middelalderen, da personnavnet neppe har vært brukt i etterreformatorisk tid.
3
Nikkeby ligger på sørspissen av Laukøya, ved Lauksundet; den andre gården på øya ligger på den nordvestre delen. Midt imot Laukøya, på Arnøya, ligger nå en rekke mindre gårdsbruk matrikulert som gnr. 66 Nygården og gnr. 67 Lauksletta. Ifølge NG XVII 183 utgjør de parter av en eldre gård,
Lauksundet, som nevnes i kildene mellom 1522 og 1723. Kirkestedet ligger på Skjervøya, om lag 7 km sørøst for Nikkeby. På øya Kågen, vest for Skjervøya, er det enda en
by-gård, gnr. 52.53
Taskeby, der de to brukene ligger et par kilometer fra hverandre (gårdsnavnet tolkes i NG XVII 181 som en sammensetning med et eldre navn på neset som skiller brukene). Bosetningen er i det hele tatt svært spredt her, og enda lenger er det mellom de gårdene som nevnes i 1647-matrikkelen. Store og Lille Taskeby skyldte i 1647 til sammen tilsv. 7,5 lpd., Nikkeby 6,7 lpd. og Lauksundet 5 lpd. På Lille Taskeby var det bare én bruker, på de andre to. Den eneste skattyteren på Skjervøya skyldte tilsv. 2,5 lpd. korn, mens en husmann betalte ½ riksdaler (jfr. 1647 XVII 67). I 1647 tilsvarte den gjennomsnittlige landskylda for de nærmeste 12 gårdene 5,8 lpd. korn, og de to
by-gårdene betalte altså noe over middels skyld (relativt 1,2 for Nikkeby og 1,3 for Taskeby). På dette grunnlaget lar det seg neppe gjøre å antyde noe om hvor gammel bosetningen på Nikkeby kan være, men det er ingen grunn til å tro at gårdsnavnet ikke har oppstått om lag samtidig. Med en – tross alt – relativt høy skyld i 1647 og tre skattebetalere i 1566–67, som til sammen betalte to våger fisk i leidang (tilsv. 10 lpd. korn), er det mulig at stedet var bebygd i middelalderen.
4
Hvis man forutsetter at uttalen i NG er den ekte (og at den som ble registrert i 1975 skyldes skriftpåvirkning), skulle det på språklig grunnlag ikke være umulig å akseptere en norrøn form *
Nǫkkvabýr. Landskyldopplysningene sannsynliggjør at bosetningen går langt tilbake, og belegget nuki fra Gimsøysteinen er en indikasjon på at et mannsnavn
Nǫkkvi (eller et tilnavn *
Nokki?) har eksistert i Nord-Norge i vikingtida. På samme måte som ved andre navn i Nord-Troms, må man imidlertid ta forbehold om en mulig opprinnelig samisk navngivning og en forvansket og misforstått norsk navneform
