KommentarAssar Janzén foreslår i OGB at navnet kan være sammensatt med mannsnavnet (H)rani; se under Råneby nedenfor s. 337. Formelt sett kunne forleddet være gen. pl. av rann n., ‘stort hus’, jfr. det utbredte Husabýr, men det skorter på parallelle eksempler. I NG VII 181 foreslår Albert Kjær en slik løsning til det forsvunne «j Rannabærghum», ifølge RB 27 i Helgen sn. i Holla. Han jevnfører med et par andre belegg fra RB, «j Rannadale» s. 392 under Skee kirke og «vider Rannadal» s. 398 under Hogdal kirke. Det første av disse båhuslenske navnene tolkes av Gustaf Sohlberg som «säkerl. gen. pl. av fvnord. rann, n. ’større hus’» (OGB XX1 109). I bd. XX2 (s. 18) tar imidlertid Gunnar Drougge begge beleggene til inntekt for gårdsnavnet Ramdal i Hogdal, som han tolker til fuglenemnet hrafn, selv om skrivemåter som støtter denne tolkningen, først dukker opp på 1500-tallet, jfr. det likeledes forsvunne «j Ramfdale j Kepaualla rudum» (Kebal i Skee; RB 292, OGB XX1 109). De aktuelle navnene i Vette bør undersøkes nærmere. Til vin-navnet gnr. 97 Rannem i Sparbu oppgir Karl Rygh (NG XV 213) gen. pl. av rann som én av flere mulige tolkninger.
For tolkningen av navnene på «Ranna» («Ranna») er det vesentlig å vurdere hvorvidt det i RB skilles klart mellom kort og lang vokal, noe som vel er tvilsomt. Å tolke navnene til hrafn er imidlertid lite sannsynlig; på s. 331 er det en klar sammensetning med fuglenemnet; «j Ramnabærghi», som gjelder gården Ranneberg i Torsby. Personnavntolkningen som Janzén foreslår, bygger på at a-en i forleddet er lang. I så fall bør ytterligere én appellativ tolkning vurderes, til rani m. i betydningen ‘snute, tryne’, brukt om noe framspringende, et utskytende fjell eller en åsrygg. Ved det forsvunne Ran(n)abýr kan spørsmålet ikke avgjøres, men det kan merkes at Drougge i beskrivelsen av Ramdal nevner «den bergomgivna och skogiga dalgång» og «de branta bergen i synnerhet i den n. dalkanten».
Innførselen «j Rannabø» står blant navn på gårder under Torsby kirke, etter belegg for Askerön i Valla eller Norum sn. og Härön i Klövedal, og før et belegg for Bräcka i Torsby. Lokaliseringen til Torsby sn. er dermed ikke entydig
