KommentarI NG forsøker Karl Rygh å tolke forleddet til et «Afstamningsnavn» Rymplingar dannet til et persontilnavn Rympill, jfr. K. Rygh 1870: 52. E.H. Lind forklarer tilnavnet som en diminutiv til *rumpr m., ‘bakdel’ (jfr. nyislandsk rumpur m.), og han antyder at «betydelsen blir väl något liknande nyn. rympling ’högmodig pojkslyngel’, sv. folkmål römpel ’latmask’» (Lind Bin. sp. 300). I Fritzner IV s. 294 oversettes til ‘oppblåst slyngel’ og ‘dovenpels’ med hv. til Lind. Selv om det tilnavnet Rygh nevner (fra Sverres saga), meget vel kan være historisk, kan ætlingbetegnelsen *rymplingr og en evt. forbindelse til det forsvunne navnet i Skaun bare bli gjetning.
I en drøfting av dette navnebelegget, tilnavnet og en mulig lokalisering (Schmidt 2000) har jeg foreslått at forleddet er gen. pl. av et *rymplingr m., ‘ungnaut, halvgammel oksekalv’ (jfr. Bandle 1967: 293 f.), og at býr her kan forstås som teignavnelement. Navnet kunne altså forklares som ‘teigen som ble brukt til kalvebeite’. Ut fra det éne, uidentifiserte belegget, er det selvsagt umulig å gi noen sikker tolkning
