OGB setter forleddet til norrønt
Sandr, gsv.
Sander, og viser til Lind og til Lundgren-Brate. Det presiseres at det ikke er det yngre, likelydende navnet som er kortform av
Alexander; til det er
Sannersby for gammelt. Ellers antydes at norrønt
Sǫndulfr,
Sandulfr, gsv.
Sandulf også kan komme på tale. Uttalen i bestemt form kommenteres ikke, men i oppslagsformen settes «n» til i parentes; den er ikke representert blant de skriftlige beleggene og er etter all sannsynlighet sekundær og ganske ung. De to andre
by-navnene i herredet,
Åby (ikke så langt nord for Sannersby) og
Utby i Hjärtum sn., har uttale i ubestemt form. Elof Hellquist (1918) har utelatt navnet.
OGBs primære tolkning er tvilsom, idet mannsnavnet
Sandr etter all sannsynlighet nettopp
er kortformen av
Alexander; det er i alle fall ikke godtgjort at det har eksistert noe
Sandr før ut på 1400-tallet. E.H. Linds (sp. 869) eldste belegg er fra 1405; det gjelder en «Sandr sassæ», og han «är väl utlänning» (han nevnes bl.a. sammen med en «Gödichi Gödichison», d.v.s. det nedertyske mannsnavnet
Gödecke). I Tyskland opptrer kortformen
Sander fra 1300-tallet; det kan tilføyes at «Sassæ» tilsvarer nty.
Sachse, egt. inkolentnavnet
Sakser (jfr. Bahlow 433, 436; DgP I 1197). Av Linds beleggsliste synes det som det første norske eksempelet på
Sander er i et patronym fra Grenland i 1512; på Island forekommer ett tilfelle i 1481. Lind anser navnet som opprinnelig skotsk.
I Sverige opptrer navnet noe tidligere, ifølge Lundgren-Brate (s. 214) alt midt på 1300-tallet, men det er uvisst om de eldste navnebærerne er svenske. I SMPs samlinger er det ca. 250 belegg for
Sander – det første i 1334 og ca. 25 før 1400 – men de fleste er utlendinger og byborgere. I tillegg kommer noen runebelegg, sandaR, santar og satar (Sö 132, 140, Sm 106, Ög 32, 147). I Danmark er navnet først belagt ut på 1400-tallet, men i DgP (bd. I, sp. 1196) antydes at det kan foreligge et sammenfall med et gammelt nordisk *
Sandarr som tilsvarer gty.
Sandheri, og det vises til de svenske runeinnskrifter fra Södermanland og Östergötland. Det er uvisst om navnet har hatt noen særlig utbredelse; de to eksemplene hos Lundgren-Brate er begge seine, og kan vel stå for
Sander.
Det er mer tilfredsstillende å tolke forleddet som
Sandulfr, som ifølge Lind (sp. 1021) er belagt tilbake til 1200-tallet og som seinere opptrer særlig i Telemark, men også bl.a. i Vestfold. Av særlig interesse er stedsnavnet
Sandolfssteinn på grensen mellom Dalsland og Norge, nevnt i annen halvdel av 1200-tallet,
1
samt forekomsten i navn på
stad og
rød. Tre navn kjennes fra norrøn tid (GPNS s. 211). Assar Janzén (NK VII 264) synes å regne med at navnet også er gammelt på svensk område,
2
og han viser til at det finnes på kontinentet (s. 177 note 461). Fra Värmland (Gillbergs hd., Svanskogs sn.) kan nevnes et
Sunnersrud, som i SOV IV 37 hevdes kanskje kan være et navn som tilsvarer det norske «Søndulfr». Mannsnavnet synes ikke å være belagt i Danmark, men Gillian Fellows-Jensen (1968: 229) har ett eksempel fra Yorkshire på 1140-tallet, og Lind (loc. cit.) nevner et belegg fra en mansk runestein (jfr. Marstrander 1932: 287).
Med de relativt unge og divergerende skriftformene, er det umulig sikkert å bestemme forleddet i
Sannersby, men det er overveiende sannsynlig at det foreligger et mannsnavn, og
Sandulfr synes da å være det beste alternativet. Etter uttalen er det ikke noe i veien for at forleddet kan ha inneholdt
lfs- (jfr.
Gunnelsby ovenfor).
Sannersby ligger i en nord-sørgående dal nær Göta älv, men skilt fra elva av en liten høyde. I dalen renner en bekk som forklarer navnet på nabogården
Åby i nord. Tvers over dalen i vest ligger Backer på grensen til et større utmarksområde. I sør ligger Västerlanda og deretter Kyrkeby, ca. 3 km fra Sannersby. Nordøst for Åby ligger herregården Ström i Hjärtum.
Sannersby regnes i OGB som «by», og står oppført med to gårder (2 mt.); Backer er derimot enkeltgård med ¾ mt., tidligere et helt mt. Västerlanda, som har gitt navn til soknet, har fire gårder (4 mt.) og Kyrkeby likeledes fire (3 ¼ mt.). De to anses i innledningen til OGB X, s. xii, opprinnelig å ha utgjort én opphavsgård. Åby står oppført med hele fem gårder, men bare én er satt til et helt mt.; to av dem er på bare ¼ mt., én på ½ og en fjerde på
5/8 mt., redusert fra et helt ca. 1700. Fra gammelt av synes det altså å ha vært tale om 3 hele mt. Det meste av Åby lå lenge under Ström, som i OGB står oppført med fire gårder (5 mt.).
Sannersby er den nest minste av bebyggelsene – bare enkeltgården Backer er mindre, og det kan være grunn til å anta at begge disse også er noe yngre enn nabobebyggelsene. Västerlanda (av *
Vistulandir) og
Ström er sikkert de eldste, og
by-bosetningene er enten utskilte deler av disse, eller så har
Åby og
Sannersby utgjort én enhet. Etter beliggenhet og størrelse er det grunn til å anta at Åby er den eldste av de to, og det kan ikke ses bort fra at Sannersby er en yngre utskilt del av en eldre storgård
Åby, men likevel går navnet uten tvil tilbake til middelalderen. Også av den grunn er det mest tilfredsstillende å regne med
Sandulfr i forleddet.
