Oluf Rygh gir i NG følgende korte kommentar: «*Signýjarbœr, af Kvindenavnet Signý», og det skulle ikke være noen grunn til å søke noen alternativ forklaring. Til tross for at det eldste belegget først stammer fra 1591, viser gårdsstatus i 1604 klart at gården har eksistert i middelalderen.
Kvinnenavnet
Signý er ifølge GPNS (s. 214) et «meget gammelt, almindelig brugt Kvindenavn, endnu kjendt (mest i formen Signe)», men
Signebøen er det eneste norske eksempelet på forekomst i gårdsnavn. E.H. Lind (sp. 883–85) bemerker at «i Norge visar sig namnet äfter landnamstiden först på 1300-t.», og etter beleggene å dømme, har navnet vært mest utbredt på Østlandet. Det er ingen flere eksempler i Lind Suppl. (sp. 708), men det bemerkes at navnet «möjl[igen]» finnes i gårdsnavnet
Signebøen.
Lundgren-Brate (s. 220) har tre svenske eksempler på
Sighni, to av dem som patronym, og i SMPs samlinger er det fem belegg fra 1100-tallet (Västergötland) til ca. 1470 (Ystad). I 1145 nevnes et patronym i Skåne og ca. 1380 ett fra Älvsborgs län. Samme navn er vel også «Signø» fra Linköping i 1357 og runebelegget sikni (U 305). Også DgP (bd. I, sp. 1225) har noen eksempler, flest fra Skåne og sammenfallende med dem i SMP, foruten flere fra sagnhistorien. Her nevnes også runeinnskriften fra Uppland. Navnet synes ikke å være belagt i England.
I Sverige er navnet sikkert belagt som stedsnavnforledd. Lundgren-Brate (loc. cit.) nevner et «Signiatorp» fra Småland (1362), dessuten
Signerud og
Signebyn fra Dalsland; det siste nevnes også av Elof Hellquist (1918: 65), jfr. SOÄ XIX 120 (Vedbo hd., Steneby sn.; eldste belegg «Segnebyn» 1640).
Signerud i Tössbo hd., Tydje sn., er belagt første gang i 1546 som «Siignärudh» (SOÄ XVII 42). Hellquist (op. cit. 66) nevner også et
Signebyn fra Värmland blant navn han kjente fra nysvensk tid «av hvilka dock en del blott gissningsvis förts hit». Dette må gjelde
Signebyn i Sillerud sn., som i SOV (bd. IX, s. 52) føres opp med tre middelalderbelegg hentet fra DN II (s. 374 og 418 fra hhv. 1383 og 1397: «Signebyn», «Vm Signäby» og «allt Sighnebyn» i brev skrevet i Oslo og på Hedmarken).
1
Også i Naverstad sn. i Bullaren finnes det et gårdsnavn dannet til kvinnenavnet
Signe:
Signeröd, bare 12 km sør for Signebøen, som er nevnt i forbindelse med
Bullarby ovenfor.
5x6
Signebøen ligger for nordenden av Kirkevannet mellom gnr. 116 Kirkebøen i sør, gnr. 118 Smedsrød og gnr. 119 Tellesås i nordvest og gnr. 109 Berg i nordøst. I øst ligger gnr. 110 Bråtorp nord for gnr. 111 Killingrød og gnr. 112 Grefsrød. Det stod kirke på Kirkerød fram til 1793 (og igjen i nyere tid), og denne gården hadde i 1647 langt høyere skyld enn de andre, tilsv. 45 lpd. Signebøen skyldte 20 lpd., det samme som Smedsrød og Tellesås. Ellers skyldte Berg og Grefsrød 30 lpd. hver, Bråtorp 15 lpd. og Killingrød 10 lpd. Signebøen får etter dette en relativ skyld på 0,9 mot 2,1 for Kirkebøen. Det ville ikke være urimelig å se Signebøen (mulig også Smedsrød og Tellesås) som en utskilt del av en eldre storgård der Kirkebøen utgjorde den største delen. I så fall kunne man tenke seg at navnet
Signebøen (og selvsagt også
Kirkebøen) stammer fra tidlig kristen tid, og det kunne forklare at
ruð-gården Grefsrød
hadde betraktelig høyere skyld og Smedsrød samme skyld som Signebøen.
