gnr. 78 i Biri hd., Oppland

NG IV2 12

N50 1816.1 8856

Sø 3,8 km

Rel. skyld: 1,0

– skjø1nnsbý (Rygh 1883, Bugge 1886), sjø1nnsby (NG), 1Sønsby (AN ca. 1950)

a Skygnisbœ DN III 204, 1346 (Klundby). paa Schiøennszby, i Schiønszbye DN XXI 330 1446 (Brøttum i Ringsaker; oversettelse i dom av 1642).¹ paa Skønzby DN X 224, 1494 (Båberg; vidisse 1620). Schonnsby NLR II 55, 1560–61. Skoensby 1578 NG. Skønnszby 1592 NG. Skiønsby JN 302, 1594 NG. Schiønnsby 1595 NG. Skiønnszbye 1/1 1604 NG. Schiøensbye 1647 IV 49. Schiønsbye 1661 lk. Skiønsbye 1665 matr. Schiønszbye 1669 NG. Schiønsby 1723 matr E. Schiønsbye 1723 matr M. 1801 ft (u Ringsaker). Skjønsby 1838 matr

I NG bemerker Albert Kjær først at forleddet sikkert er det samme som i Skjønsby på Ringsaker og Skjønsberg i Øyer. Han gjengir i all hovedsak Oluf Ryghs kommentar til øyernavnet (referert under drøftingen av Skjønsby på Ringsaker), men foretrekker den appellative tolkningen skygni n., ‘tarvelig hytte’, evt. ‘utkikkssted’ framfor persontilnavnet Skygnir. Etter beliggenheten synes i utgangspunktet ‘utkikkssted’ å være en tiltalende tolkning.
Skjønsby og nabogårdene gnr. 77 Melby og gnr. 79 Klundby ligger forholdsvis høyt, på en åsrygg ca. 300 m.o.h., som i øst går bratt ned til Mjøsa (123 m.o.h.). Både i nord og i sør når åsen opp i høyder på 350 m.o.h., og fra begge disse stedene må det være god utsikt både sør- og nordover Mjøsa. Men for at navnet skal kunne knyttes til topografien, må Skjønsby opprinnelig enten ha ligget nær én av de to høydene, eller ha omfattet hele det området som nå dekkes av de tre gårdene. De tre by-navnene må altså drøftes i sammenheng, og ifølge bygdeboka skal de være parter av en eldre storgård (Lauvdal 1951: 134).¹ Av navnet Melby (Meðalbýr, jfr. «a Medalbo» i DN III 204; 1346) skulle man tro at denne gården lå mellom de to andre, og at Skjønsby dermed lå nær én av høydene. Samtlige kart siden AK (utg. 1849) og matrikkelordningen viser imidlertid at det er Skjønsby som ligger i midten, og Melby må forklares litt annerledes. Nord for hovedbruket på Melby har N50-kartet avmerket navnet Austad, som gjelder bnr. 4–6 på Melby. Dette må være den gården «Ødstad» som nevnes under Melby i 1595 (jfr. NG IV2 25, der Kjær opplyser at gården er avmerket «paa Kartet nord for Melby»). Av kilder som Rygh og Kjær ikke kjente, går det fram at Austad er en gammel gård, som etter hvert er delt opp og lagt inn under andre. Gården nevnes flere steder i DN XXI, og selv om disse kildene ikke er bevart i original, er det klart at gården kan ha utgjort et motstykke i nord til Klundby og Skjønsby på sørsida av Melby. Av et makeskifte i 1433, referert i DN XXI 254 f., går det fram at Austad da var større enn «Odensæte», nå gnr. 80 Unset (nede ved Mjøsa), som på 1600-tallet er den største av alle gårdene her. Av DN XXI 253 går det fram at Austad var delt i (minst) to bruk i 1432.²
Jeg forestiller meg altså at Klundby og Skjønsby opprinnelig har utgjort én gård, og at Melby er oppstått mellom denne og Austad. Spørsmålet blir da hvordan forholdet mellom navnene Klundby og Skjønsby kan forstås – så vel med hensyn til alder som betydning. Forleddet i Klundby tolkes i NG til «en Stamme klundr-, af hvilken flere hos Aasen og Ross anførte Ord ere dannede, og hvis Grundbetydning synes at være: noget knudret, ujævnt». Det tilføyes at navnet under tvil er tatt med i Ryghs samling av elvenavn med henvisning til at det går en bekk i dalen nedenfor gården. Denne tvilen kommer ikke klart fram i NE (s. 128), men noe sikkert belegg for et slikt elvenavn er i alle fall ikke framsatt. Til den betydningen som antydes, ville det være mer nærliggende å tenke seg en terrengbeskrivelse (jfr. NG I 139, 168), men heller ikke en tilnavntolkning ville være utenkelig. Noe tilnavn *Klunda eller *Klundi (jfr. «a Klunduby» DN III 203; 1346 og «a Klundaby» DN III 518; 1433) er rett nok ikke belagt, men fra Østre Gausdal kjennes mannstilnavnet Klundr («Adun Klunder» DN VIII 114; 1333, i avskrift 1656). Tolkningen av Klundby må inntil videre anses som usikker, og på språklig grunnlag kan det vanskelig sies noe sikkert om alderen på navnet. Det er ikke noe som indikerer at det er yngre enn Skjønsby, og etter størrelsen på landskylda er det derimot sannsynlig at Klundby er den eldste av de to gårdene.
Jeg har sammenliknet skyldforholdene for de 19 gårdene sørover fra Vismunda som står oppført i 1647-matrikkelen, til og med gnr. 84 Bøvre, som ved en forholdsvis klar geografisk grense er adskilt fra gårdene ved utløpet av Stokkelva (i Redalen). Melby var lensmannsgård og ikke skyldsatt i 1647, men den er her anslått til 4 huder, som gården skyldte i 1669 (Lauvdal 1954: 211), altså tilsv. 40 lpd. Høyest skyld hadde gnr. 80 Unset (mannsnavnet Auðun?) med 60 lpd., fulgt av gnr. 73 Skumsrud (mannsnavnet Skumr?) med 51 lpd., gnr. 77 Melby med 40 lpd. (?), gnr. 59 Kråkeberg og gnr. 79 Klundby 30 lpd. hver, gnr. 60 Udal (Útdalr) 28 lpd., Gnr. 76 Horne 22 lpd., gnr. 65 Galtestad, gnr. 78 Skjønsby og gnr. 81 Skulhus (mannsnavnet Skúli) 20 lpd. hver, gnr. 71 Lunde 15 lpd., gnr. 83 Hasselknippe 13 lpd., gnr. 62 Dagfinnrud, gnr. 69.70 Brynnstad, gnr. 72 Kårstad, gnr. 74 Paradis, gnr. 82 Larud (lǫgr m.) og gnr. 84 Bøvre (vin-navn) skyldte 10 lpd. hver, mens gnr. 61 Neperud og gnr. 67. 68 Gullor (hóll) skyldte tilsv. 5 lpd. Gjennomsnittlig landskyld i 1647 var 21 lpd., og Skjønsby hadde dermed en relativ skyld på 1,0, mot 1,4 for Klundby og 1,9 for Melby (inkl. trolig en relativt stor del av den gamle gården Austad).
Da det her åpenbart har vært enkelte endringer i eiendomsforholdene, kan det ikke legges for stor vekt på de innbyrdes skyldforholdene. Det synes imidlertid klart at by-gårdene hadde høyere skyld enn rud-gårdene – med unntak av Skumsrud,³ og – som så ofte ellers – viser det seg at det er en vin-gård blant dem med lav landskyld. Det lar seg ikke gjøre å antyde noen skyld for Austad, men den skal altså ha vært større enn Unset, og at gården har et ekte, gammelt staðir-navn, skulle være ganske sikkert.⁴ Galtestad hadde samme skyld som den minste by-gården, Skjønsby, men Brynnstad og Kårstad hadde bare halvparten så høy skyld. Disse gårdene nevnes første gang i 1647, og det er slett ikke sikkert at de har ekte staðir-navn. I NG (IV2 11) forklares Brynnstad som en sammensetning av appellativet brunnr m. i gen. sg. enten med staðir eller med staðr. En like sannsynlig tolkning er et sammensatt appellativ *brunnstaðr, som også stemmer med uttalens tonem 2. Kårstad kunne bero på en oppkalling eller være en analogisk navnelaging.
Etter skyldforholdene kan alle de tre by-gårdene ha en forholdsvis høy alder. På grunnlag av sammenlikningen med ruð- og staðir- gårdene skulle det være all grunn til å føre dem tilbake til vikingtid heller enn tidlig middelalder. Den store forskjellen i forhold til de to andre tyder likevel på at Skjønsby hører til de yngre by-gårdene, og både ‘tarvelig hytte’ og tilnavnet Skygnir burde kunne være aktuelle tolkninger. Etter beliggenheten er tolkningen ‘utkikkssted’ mindre sannsynlig, i så fall måtte navnet tidligere ha vært knyttet til den sørligste delen av området Klundby –Skjønsby