KommentarI OGB tolkes forleddet til mannsnavnet Steinarr, og for dialektformen «Stenår» vises bl.a. til et åkernavn Enåren av Einarr i OGB XVII 251, og til et helt parallelt Stenarsbyn i SOV IX 14, som på 1560-tallet skrives «Sten(n)ors-». For den tredje uttalevarianten, som kalles «egendomlig» vises til en form «Stønnes» fra 1564 (SOV IX 14). Forekomsten stainawarijaR på Rö-steinen tyder på at personnavnet er gammelt i Båhuslen. Se ellers under Steinarsby ovenfor. For vokalismen i andre ledd av personnavnet, se Janzén 1933: 45, som antyder etterleddsbetoning.
Blant E.H. Linds eksempler på sammensetning med ruð fra Båhuslen står belegget «j Stæinars rudi» fra RB 364 (under Sanne kirke), og han antar det skal gjelde Stenarsbön (Lind Suppl. sp. 753 f.). Belegget er ikke nevnt i OGB XVII, men Linds antakelse synes rimelig. Noe *Stenarsröd e.l. finnes ikke ellers i Sörbygden eller i naboherredene (det er vel mindre sannsynlig at belegget skulle gjelde den lille gården Tenarsrud i Färgelanda sn., Valbo hd., i Dalsland, kjent første gang i 1564 som «Stenarsrud»; jfr. SOÄ XVIII 26). Om belegget fra RB virkelig gjelder Stenarsbön, kan det enten være tale om et navneleddsbytte, noe som også kjennes fra andre navn på ruð og býr, eller at belegget i RB beror på en feil, noe som i flere tilfeller synes å være en rimelig forklaring. I det aktuelle tilfellet står belegget sammen med fire andre belegg på ruð.
Stenarsbön ligger på østsida av Sannesjön, like nord for Sanne kirke og den gamle prestegården Prästebol. I nord ligger først Kettelsröd og deretter Björnebön, og i øst er nabogården Kåröd. Sørvest for kirken ligger Vassbotten og tvers over vannet ligger Elseröd og Åsneröd. Personnavnforledd er altså vanlig i gårdsnavnene her.
Enkeltgården Stenarsbön har fra gammelt av vært skattlagt som ett mt., mens Prästebol skattet som et halvt mt. Prestegården skal tidligere ha hett Sandaruð (OGB XVII 110, 129), jfr. «Sandarudz kirkia» i RB 364 ved siden av «Sanda kirkia» i RB 521. Kettelsröd og Björnebön er begge enkeltgårder skyldsatt som ½ mt. Begge er belagt første gang i 1573, og er sikkert relativt unge bebyggelser. Det samme gjelder trolig Kåröd (¼ mt.), som også kjennes fra 1573; det er høyst usikkert om det er denne gården som er ment med «j Kara rudi» som nevnes under Hede kirke i RB 363 (jfr. OGB XVII 27, 123). Vassbotten skattet som ett mt., men heller ikke denne gården er kjent i kildene før 1573. De to ruð-gårdene på vestsida av sjøen er begge ganske små: Åsneröd er ¼ mt. og nevnes første gang i 1659, mens Elseröd er 1/8 mt. og ble i 1665 og 1680 omtalt som en «kronoäng».
Stenarsbön og Vassbotten er de største gårdene i nabolaget, og beliggenheten kan tyde på at Stenarsbön er en del av en eldre gård (*Sandar?), som ble delt etter at den ble kirkested. Om man regner med at Sandaruð fremdeles var det alminnelige navnet på prestegården på slutten av 1300-tallet, kan dette ha bidratt til en feilskriving «j Stæinars rudi» for *j Steinars bœ i RB
