KommentarOluf Rygh fører opp en norrøn form *Steinsbýr og viser til gnr. 209 Stenshol, der forleddet settes til enten mannsnavnet (se under Stensby i Ullensaker ovenfor) eller appellativet, og for dette viser han til NG Indl. (se under Steinsbø s. 370 f.). Han legger til at Stenshol «formodentlig i ethvert Tilfælde [har] fælles Oprindelse med det nærliggende Stensby», altså at forleddet må tolkes på samme måte i de to navnene.
Stensby ligger på vestsida av Vorma, eller slik det beskrives av Jens Kraft (1820: 456): «en halv Miil nordenfor Eidsvolds Jernværk ved Landeveien til Oplandene og ved Stennsbye-Elv, [... gården har] god Jordbund, men er noget aaslændt». Stensby ligger i østhellinga nedenfor Mistberget mellom gnr. 42 Julsrud og gnr. 44 Askjum i sør og gnr. 207 Eidshaug, gnr. 208 Smedstad og gnr. 209 Stenshol i nord. Nord for disse ligger gnr. 203.204 Myrer, gnr. 206 Trandum og gnr. 210 Tansum. I øst ligger gnr. 211 Sanderud, gnr. 212 Minne, gnr. 213 Bjørknes, gnr. 214 Kråkvål, gnr. 215 Dytterud og gnr. 216 Bunes. I sørøst ligger gnr. 217 Seterdal, gnr. 218 Setre og gnr. 219 Berger.
Sju av disse gårdene er ikke nevnt i 1647-matrikkelen, men i 1661 var Eidshaug, Smedstad og Sanderud skyldsatt, og i 1665 var også Bjørknes, Kråkvål, Dytterud og Setre kommet med i matrikkelen. I oversikten nedenfor er landskylda for disse gårdene ført opp med tallene for 1661 eller 1665. Høyest skyld hadde Myrer, med tilsammen 27 lpd. fordelt på to bruk. Berger, Julsrud og Stensby skyldte 20 lpd. hver, Trandum (heim-gård) skyldte 15 lpd. og Minne 12 lpd. Heim-gården Askjum skyldte 10 lpd., Stenshol 8 lpd., Tansum (også heim-gård) og Bunes skyldte 5 lpd. hver og Seterdal skyldte 6 skinn, som tilsvarer om lag 4 lpd. Bjørknes og Kråkvål er ført opp med 3 lpd. i 1665, Eidshaug med 2 lpd. og Smedstad og Sanderud med 2 skinn hver i 1661 og de øvrige med 2 lpd. i 1665. Det er vel tvilsomt om alle disse smågårdene går tilbake til middelalderen; i 1665 kalles de rydningsplasser, men enkelte av dem kan nok representere gjenopptakne ødegårder. Det er likevel grunn til å tro at de før gjennopptakingen lå under nabogårdene, som var skyldsatt forholdsvis på det grunnlaget. Jeg har derfor funnet å regne gjennomsnittlig landskyld bare på grunnlag av tallene for de 11 gårdene som nevnes i 1647, vel 13 lpd. korn. Stensby får dermed en relativ skyld på 1,5 (mot 2,2 dersom smågårdene ble regnet med).
Kronologien som her indikeres av skyldforholdene på 1600-tallet, stemmer ikke helt med det Andreas Holmsen (1961) er kommet fram til. Han ser Berger som den eldste gården, og så vel Stensby som Julsrud og flere andre skal være utskilt fra denne. Videre hevder han at «Stensby er noe eldre [enn Julsrud, som han mener må være fra kristen middelalder], men kan ikke gå lenger tilbake enn Bunes og Sætre», og han fortsetter med å understreke at «Stensby på sin side er oprinnelig bare navnet på et særskilt bruk av en gård med et annet og eldre navn. Også fra denne kanten blir vi derfor ledet tilbake til Berger som utgangspunktet» (Holmsen 1961: 89). På s. 159 gjentar Holmsen at Stensby ble utskilt fra Berger i vikingtida og «har likesom Stenshol navn efter en bruker som het Stein». At Julsrud framstår som jevnstor med Stensby og Berger, forklarer Holmsen ved at den tok opp i seg flere gårder som ble nedlagt etter Svartedauden. Holmsens grundige undersøkelse av Eidsvoll kan jeg her ikke ta opp til drøfting – at gården opprinnelig har vært en part av Berger som ble utskilt i vikingtida, synes ikke urimelig, men dermed er ikke sagt at forleddet nødvendigvis må være personnavnet Steinn. Noen entydig tolkning av Stensby lar seg ikke fastslå
