KommentarI NG tolkes forleddet som mannsnavnet Styrlaugr, «der endnu bruges i Norge, skrevet Stillaug, Stilløf, Stillef», og i GPNS (s. 238) opplyses at dette var mye brukt i Norge i seinmiddelalderen, «mest i Formerne Styllaugr og Stillaugr. Endnu brugt, skrevet Stillaug og Stilluf». I Lind (sp. 971 f.) oppgis det eldste eksempelet å være fra NgL II 489, grenseoppgangen mellom Norge og Sverige ca. 1270. Med få unntak er Linds eksempler stedfestet til Øst- og Vestfold. Fra Rødenes er «Styllaugr Øysteinsson», som nevnes i RB 151 i forbindelse med gnr. 31 Holo. Navnet har også vært brukt i Sverige – Lundgren-Brate (s. 249) nevner ett eksempel på Styrløgh fra 1367, og i SMPs samlinger er det to belegg fra Skaraborgs län i 1225, «Styllaugr Eigills son» fra den nevnte grenseoppgangen og «Sighrid Styrlaugsdtr» fra 1361 foruten runebelegget styrlaugR (Sö 34). Fra Danmark er navnet ikke belagt, men det foreligger muligens i kortformen Stille (DgP I 1292). Erik Björkman har ingen eksempler, men Gillian Fellows-Jensen (1968: 268 f.) har ett belegg (som patronym) fra Lincolnshire.
I GPNS (s. 238) gir Rygh to eksempler på bruken i gårdsnavn, Stillesby og dessuten gnr. 59 Stillingsrud i Bø i Telemark, som nå kalles Rui. Dette er imidlertid først belagt som «Stillingsrød» i 1585, og i NG VII gjengis Ryghs forklaring til Styrlaugr fulgt av et spørsmålstegn. I NG X 452 tolker Magnus Olsen gnr. 135 Stillufs-Eike i Vats til dette mannsnavnet; det eldste belegget er «Eke» i 1519, og så «Stillis Eghe» i 1563. Lundgren-Brate (s. 249) nevner stedsnavnet «Styrløgs gerdi» fra 1225, og Assar Janzén (NK VII 254) peker på at mannsnavnet forekommer i et stedsnavn i Älvsborgs län, trolig mener han Stillestorp i Vättle hd., som riktignok er tolket annerledes i SOÄ XIII 84.
Stillesby ligger på østsida av Rødenessjøen, mellom gnr. 12 Slustad og gnr. 13.14 Gåseby i nord og gnr. 19 Måstad og det gamle kirkestedet gnr. 20 Klund i sør. I øst er nabogårdene gnr. 15 Hien (vin-navn), gnr. 16 Langnes og gnr. 17 Hågås. Rett over sjøen ligger gnr. 32 Krossby, gnr. 33 Østenby (se nedenfor), gnr. 34 Lund og gnr. 38 Klemetsby (se ovenfor).
Etter landskylda i 1647 er Gåseby og Klemetsby de største av disse gårdene, med en skyld på hhv. 45 og 40 lpd. Stillesby skyldte 33 lpd., bare litt mindre enn Klund med 35 lpd. Østenby og Krossby (30 og 29 lpd.) kan antas å ha vært om lag jevnstore med Slustad (også 30 lpd.), mens Måstad med en skyld på 25 lpd., og Hågås og Lund som skyldte 20 lpd. hver, må ha vært mindre. Hien og Langnes, som ligger lengst mot øst, var rimeligvis de minste av de undersøkte gårdene; de skyldte hhv. 10 og 5 lpd. Relativ skyld for by-gårdene blir etter denne sammenlikningen: Gåseby 1,6, Klemetsby 1,4, Stillesby 1,1, Krossby og Østenby 1,0.
I dette området med mange by-gårder, og mange med navn som uten tvil er sammensatt med personnavn, har altså disse gårdene jevnt over høy landskyld, like høy som staðir-gårdene, og i noen tilfeller enda høyere. Det kan legges merke til at det her er kort vei over til Töcksmark og Östervallskog i Nordmarks hd. i Värmland, der det også er mange navn på by – særlig med personnavnforledd. På begge sider av grensen må man regne med relativt ung bosetning, men by-gårdene kan – i alle fall på norsk side – antas å være blant de eldste. Stillesby kan tilfredsstillende forklares som Styrlaugsbýr, til mannsnavnet Styrlaugr.
