I NG forklares forklares forleddet som «antagelig af Mandsnavnet Sveini», og det vises til gnr. 245
Svenhaug i Ringsaker, som etter en form fra 1234 tolkes som
Sveinahaugr, og der forleddet gis den alminnelige forklaringen gjengitt ved
Svenby (s. 383 f. ovenfor).
Svenneby ligger om lag 2,5 km sørøst for kirkestedet gnr. 34.35 Sand, ytterst på et nes utenfor gnr. 37 Krattebøl og gnr. 36 He. Rett i sør – over sundet – ligger gnr. 9 Hanor med gnr. 8 Songnes i sørøst og gnr. 10 Illgo og gnr. 11 Ekornholt i nordvest. Gnr. 12 Vik er først nevnt i 1723 som et engeland, men innerst i vika her ligger en eldre gård, gnr. 13 Stein, på vestsida av elva. På østsida ligger så kirkestedet Sand som nabogård til He. Langs stranda nordøst for Svenneby er det bare mindre og relativt unge bruk under gården helt nord til Mo sn., men det er naturlig også å sammenlikne med gnr. 94.95 Øyen i Sør-Odal, på den store øya rett øst for Songnes.
1
Av disse gårdene var det Øyen som hadde den høyeste skylda i 1647, med 65 lpd. fordelt på de to brukene. Sand var også to bruk, som tilsammen skyldte 60 lpd., mens He skyldte tilsv. 45,5 lpd., Svenneby 36 lpd. og Ekornhol 30 lpd. Krattebøl skyldte 20 lpd., Songnes (som lå under Øyen) og Stein skyldte 10 lpd. hver, Hanor 7,5 lpd. og Illgo 5 lpd. Gjennomsnittlig landskyld i 1647 var 25 lpd., og Svenneby hadde dermed en relativ skyld på 1,2. Så vel på grunnlag av landskylda som beliggenheten er det grunn til å anta at gården er blant de eldste i denne delen av Odalen, men den må likevel antas å være betraktelig yngre enn Sand og Øyen, og trolig også sekundær til He (navnet tolkes i NG III 199 som norrønt
hæð f., ‘høyde’).
Krattebøl, mellom He og Svenneby, er utolket, men Rygh antyder at forleddet kan være et persontilnavn. Etterleddet
bœli skulle tilsi at navnet er noe yngre enn
by-navnet, noe landskylda også indikerer. Birger Kirkeby (1971) bemerker at delet mellom He og Krattebøl ikke er «naturlig markert», mens Sand er skilt fra He ved Evjebekken (s. 503). Grensen mellom Krattebøl og Svenneby går igjen «etter kunstig dele» (s. 531). Dette kan indikere at de tre gårdene er deler av en eldre storgård, og det sannsynlige er da at
He er opphavsgården. På denne bakgrunn ville det så absolutt kunne argumenteres for å tolke forleddet i
Svenneby som et personnavn eller en personbetegnelse, men tatt i betraktning distribusjonen av mannsnavnet
Sveini, er appellativet
sveinn langt å foretrekke
