Hjalmar Falk setter i NG forleddet til mannsnavnet
Sveinn.
Svensby ligger ca. 2 km nord-nordvest for kirkestedet (og Olavsby; se dette), men på vestsida av Snarumselva, mellom gnr. 146 Korsbøen og gnr. 148 Langerud. På østsida ligger (nordfra) gnr. 144 Lia, gnr. 145 Morud, gnr. 143 Urda,
1
gnr. 162.163 Gubberud, gnr. 161 Olavsby, gnr. 160 Bråten og gnr. 159 Prestgarden. Ifølge 1647-matrikkelen skyldte Korsbøen tilsv. 39 lpd., Svensby og Gubberud 30 lpd. hver, Olavsby 27 lpd., Urda 24 lpd., Lia 22 lpd., Langerud 20 lpd., Morud 15 lpd., Bråten 8 lpd. og Prestgarden 5 lpd. Trekkes ytterligere åtte gårder sør og sørvest for kirkestedet med i sammenlikningen, får den nordlige delen av soknet en gjennomsnittsskyld på vel 24 lpd., og Svensby får en relativ skyld på 1,2.
I forbindelse med drøftingen av
Olavsby har jeg (s. 325) foreslått at Olavsby og de nærmeste gårdene ved kirkestedet opprinnelig hadde utgjort én, større gård (sammenlagt skyld for disse gårdene i 1647 var 59 lpd.). På samme måte kan det tenkes at det har vært en storgård på vestsida av elva. Etter navnetype og beliggenhet er det mulig at Svensby og Langerud en gang har vært én enhet, men samlet skyld for de to gårdene kunne indikere at bosetningen her var noe yngre enn på østsida. På den annen side kan også Korsbøen tenkes å ha vært en del av denne gården, men den må forholdsvis tidlig ha blitt skilt ut som egen gård. Navneformen
bøen tyder på at denne gården opprinnelig har hatt en annen status enn gårdene som har navn på -
by, og det burde vurderes om det her er tale om en denotatumsendring; et opprinnelig teignavn har fått ny funksjon som bebyggelsesnavn.
Den forholdsvis høye landskylda for Svensby kunne tyde på at navnet var forholdsvis gammelt (og at den antatte oppdelingen har foregått ganske tidlig). Ovenfor har jeg antydet at
Olavsby kan stamme fra høymiddelalderen, og det vil ikke være urimelig å anslå en noe høyere alder for
Svensby; kanskje kan navnet føres tilbake til tidlig kristen tid
