You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > record
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
    Enter number of multiples in view:
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
Oppslag
Toreby
Lokalisering
Inlands Södre hd. (Harestad sn.), Båhuslen
Kilde
OGB V 8
Karttilvisning
GK7B SV 6418
Uttale
to2-rêby (OGB)
Skriftformer
Þoruby RB 334, 1388. j Þornby RB 331, 1388 (tilf). paa Thorby, Torby (4 br + 2 fattige) NRJ IV 177f, 1528. i Toruby (4 br) NRJ V 146, 1542. Tornby 1544 OGB. i Thornebi NRJ V 476, 1568. i Tornebi NRJ V 477 479, 1568. Toreby NRJ V 610 625, 1568. Tornby 1568 OGB. T(h)ornebi 1568 (altern) OGB. T(h)ornby 1573 OGB. Turrebye, Thuornnbye, Thornnbye 1581 OGB. Thornnbye 1586 OGB. Torby (3 gd i ett tun) JN 191, 1594. Toerbye 1650-t OGB. Thorebye, Torrebye 1659 OGB. Tör(re)by 1665 (altern) OGB. Torby 1697–1758 OGB. Toreby 1665–1881 Jr OGB. Thoreby GS OGB. Toreby EK OGB
Kommentar
I OGB setter Assar Janzén forleddet til kvinnenavnet Tora, norrønt Þóra, men han viser også til OGB XVIII 48, der Gunnar Drougge for Toröd i Mo sn. sidestiller tolkninger til kvinnenavnet Tora og til mannsnavnet Tore. Mannsnavnet skal i gsv. visstnok kunne ha genitivsformen Tora ved siden av det eldre Toris.1 Drougge legger altså med rette ikke stor vekt på mellomvokalen i rødeboksformen «j Þoro rudi» (RB 361), men det er lite trolig at en yngre, svensk genitivsform skulle opptre i et båhuslensk navn på 1300-tallet. Det er ingen grunn til at kvinnenavnet Þóra ikke skulle finnes som forledd i et navn på ruð, og det samme gjelder selvsagt for et navn på býr.
Janzén tar også opp spørsmålet om skriftformene som inneholder n kan tas til inntekt for en tolkning til kvinnenavnet Þórunn, men avviser dette ved at Þórunn i RB framstår i mer opprinnelige former. Han viser her til belegget «j Þorunno rudi» (RB 388) for Taranderöd i Lur sn., og forklarer skriftformen med n i RB som feilskriving eller feillesing, mens de yngre formene med n snarest er å forklare ved assosiasjon til plantenemnet torn (jfr. gnr. 55 Tunnby i Spydeberg, i RB 176 skrevet «j Þornby»; se dessuten Schmidt 1997a, spesielt s. 47 f.). Toreby i Harestad (og Toröd i Mo) synes dermed etter alt å dømme å inneholde kvinnenavnet Þóra.
Dette kvinnenavnet skal ifølge E.H. Lind (sp. 1134 f.) ha vært alminnelig så vel i Norge som på Island helt siden 800-tallet, og i NK VII (s. 28, 30) noterer Janzén at det brukes om 22 kvinner i Landnåmabok og om 27 i Røde bok (blant kortformene til sammensatte, gamle kvinnenavn overgås det der bare av Ása, med 46 navnebærere i RB). Fra Sverige nevner Lundgren-Brate (s. 263) ett eksempel på fornavnet (1347) og dessuten flere metronym (tidligst 1287), men ifølge SMPs samlinger skal det være et 30-talls belegg, hovedsakelig med sørlig og vestlig utbredelse. I tillegg skal det foreligge i 23 runeinnskrifter. Etter eksemplene i DgP (bd. I, sp. 1374–76) å dømme har navnet (Thora) tidlig blitt svært vanlig i Danmark. Det oppfattes som en sideform til Thura, som synes mindre utbredt (sp. 1434 f.). Þóra eller den danske sideformen Thura er belagt, om enn sparsomt, også i England (Björkman s. 147; Fellows-Jensen 1968: 296, Insley s. 391).
Som forledd i stedsnavn kan Þóra ifølge Oluf Rygh (GPNS s. 254) ofte være vanskelig å skille fra Þórir (når etterleddet begynner på s) og fra Þórðr. Han fører opp 18 navn der forleddet kan være kvinnenavnet, og utgiverne av GPNS har føyd til to navn; det éne karakterisert som usikkert. Blant Ryghs eksempler er Toreby i Berg og i Varteig (sistnevnte tolker jeg nedenfor som en sammensetning med Þórir), ett navn på stad (gnr. 1 Torstad i Nærøy, som Karl Rygh i NG XV 353 hevder like gjerne kan komme av Þorir), tre navn på land (bl.a. gnr. 29 Torland i Nærøy, som Karl Rygh uten videre aksepterer; NG XV 357), to navn på þveit, fem navn på set og seter (som også må bli tvilsomme), dessuten to navn på ruð som synes overbevisende tolket.
Hverken i Lundgren-Brate eller DgP føres det opp stedsnavn som har T(h)ora som forledd, men enkelte av de navnene som i DgP (bd. I, sp. 1387) nevnes under Thori, kunne nok opprinnelig høre hit; det samme gjelder muligens noen sammensetninger hos Birte Hjorth Pedersen (1960: 37). Elof Hellquist (1918: 107) nevner Toreby i Båhuslen med formen «Thornbœr» i parentes; han har tydeligvis ikke forbundet det med Þóra. Blant navn fra Dalsland (s. 65) har han eksempelet «Torebyn», men dette gjelder utvilsomt Torebyn i Laxarby sn. i Vedbo hd. (SOÄ XIX 72), der de eldste formene, rett nok først fra 1653, er «Toressbÿn» o.l., og navnet tolkes til mannsnavnet Torgils (det kunne for så vidt heller forstås som en sammensetning med Torer). Kvinnenavnet Tora foreslås ifølge personnavnregisterert i bd. XX bare i ett navn i SOÄ, i navnet Torhult i Strängereds sn., Redvägs hd., først belagt i 1566 som «Torolth», og mannsnavnet Tore nevnes som en annen mulig tolkning (SOÄ X 210).
Toreby ligger på nordsida av den brede dalen som går fra Nordre älv og nordvestover til Torsby sn., vel en kilometer nord for Harestad kirke (og Kyrkeby). Nærmeste nabogård i øst er Hammar, og enda nærmere elva ligger Östra Röd. Øst for Kyrkeby ligger Nereby, og vest for kirkestedet, Torp og Flateby. Nordvest for Toreby ligger Kållstorp og vest for denne Torrebräcka i Torsby sn. I nord grenser Toreby til Torsby sn., der de nærmeste nabogårdene er Önneröd (til Auðun) og Dotorp (tolket til et mannsnavn *Dte).
Fra langt tilbake har Toreby vært en «by» med flere gårder. Allerede i 1528 hadde den fire skattebetalere og to fattige (husmenn?), og ifølge opplysningene i OGB har den nå fire gårder med, fra gammelt av til sammen 4 mt. (seinere redusert til 3 ½ mt.). Kyrkeby er imidlertid betraktelig større; den har 7 gårder med til sammen 6 mt.; navnet har sikkert erstattet det gamle (kultnavnet) *Harundarstaf, som ligger til grunn for soknenavnet Harestad (jfr. OGB V 2 f.). Også Hammar er større enn Toreby; 6 gårder (5 mt.), mens de andre er mindre. Flateby 3 mt., Nereby og Dotorp 2 mt. hver, Torp, Kållstorp og Östra Röd 1 mt. hver og Önneröd ½ mt.
Det er vanskelig å se at Toreby skulle være resultat av en oppdeling av en eldre gård, og etter størrelse og beliggenhet synes den å måtte ha en anseelig alder. På dette grunnlag kunne det være fristende å stille spørsmålstegn ved kvinnenavntolkningen, ja, kanskje ved personnavntolkningen i det hele tatt. Alternativet måtte da bli å anse den eldste rødeboksformen som resultatet av en feilskriving, og forsøke en nytolkning med utgangspunkt i formene med n. Men den eneste sannsynlige tolkningen her – til appellativet þorn, slik Hellquist har tenkt seg – blir heller ikke tilfredsstillende, da rn synes assimilert til n(n) i alle de navnene som med noen grad av sikkerhet synes å gå tilbake på dette appellativet; se f.eks. NG I 59, V 29, VI 30 og XII 360. Toreby må dermed – tross alt – antas å være et eksempel på at kvinnenavn svært tidlig kan opptre som forledd i navn på býr. At forleddet da nettopp er det utbredte og utvilsomt svært gamle kvinnenavnet Þóra, skulle bidra til å gjøre forklaringen mer akseptabel
1. Under Thore har Lundgren-Brate (s. 266) noen eksempler på patronymet Thorason, tidligst fra 1353, dessuten et par stedsnavn med belegg fra 1338, 1409 og 1413 som tyder på samme genitivsform. Fra norsk område er dette nærmest ukjent. Lind (sp. 1181) har genitivsformen Tora fra et brev i DN II (s. 488; 1425), der sønnene til «Tore a Rast» kalles «Pæther Torason» og «Eskil Torason»; brevet er fra Jemtland og tilsvarer ett av beleggene i Lundgren-Brate. Et annet belegg hos Lind, «Reidar Þorræ son» (DN VII 153; 1332), har ingen bevisverdi; for det første er brevet en forfalskning fra 1500-tallet, og for det andre kan «æ» stå for e, og genitivs-s vil lett kunne forsvinne foran son.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=8fbc22c6-ae4c-11e2-9292-00215aecadea
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login