I OGB setter Assar Janzén forleddet til kvinnenavnet
Tora, norrønt
Þóra, men han viser også til OGB XVIII 48, der Gunnar Drougge for
Toröd i Mo sn. sidestiller tolkninger til kvinnenavnet
Tora og til mannsnavnet
Tore. Mannsnavnet skal i gsv. visstnok kunne ha genitivsformen
Tora ved siden av det eldre
Toris.
1
Drougge legger altså med rette ikke stor vekt på mellomvokalen i rødeboksformen «j Þoro rudi» (RB 361), men det er lite trolig at en yngre, svensk genitivsform skulle opptre i et båhuslensk navn på 1300-tallet. Det er ingen grunn til at kvinnenavnet
Þóra ikke skulle finnes som forledd i et navn på
ruð, og det samme gjelder selvsagt for et navn på
býr.
Janzén tar også opp spørsmålet om skriftformene som inneholder
n kan tas til inntekt for en tolkning til kvinnenavnet
Þórunn, men avviser dette ved at
Þórunn i RB framstår i mer opprinnelige former. Han viser her til belegget «j Þoru
nno rudi» (RB 388) for
Taranderöd i Lur sn., og forklarer skriftformen med
n i RB som feilskriving eller feillesing, mens de yngre formene med
n snarest er å forklare ved assosiasjon til plantenemnet
torn (jfr. gnr. 55
Tunnby i Spydeberg, i RB 176 skrevet «j Þornby»; se dessuten Schmidt 1997a, spesielt s. 47 f.).
Toreby i Harestad (og
Toröd i Mo) synes dermed etter alt å dømme å inneholde kvinnenavnet
Þóra.
Dette kvinnenavnet skal ifølge E.H. Lind (sp. 1134 f.) ha vært alminnelig så vel i Norge som på Island helt siden 800-tallet, og i NK VII (s. 28, 30) noterer Janzén at det brukes om 22 kvinner i
Landnåmabok og om 27 i
Røde bok (blant kortformene til sammensatte, gamle kvinnenavn overgås det der bare av
Ása, med 46 navnebærere i RB). Fra Sverige nevner Lundgren-Brate (s. 263) ett eksempel på fornavnet (1347) og dessuten flere metronym (tidligst 1287), men ifølge SMPs samlinger skal det være et 30-talls belegg, hovedsakelig med sørlig og vestlig utbredelse. I tillegg skal det foreligge i 23 runeinnskrifter. Etter eksemplene i DgP (bd. I, sp. 1374–76) å dømme har navnet (
Thora) tidlig blitt svært vanlig i Danmark. Det oppfattes som en sideform til
Thura, som synes mindre utbredt (sp. 1434 f.).
Þóra eller den danske sideformen
Thura er belagt, om enn sparsomt, også i England (Björkman s. 147; Fellows-Jensen 1968: 296, Insley s. 391).
Som forledd i stedsnavn kan
Þóra ifølge Oluf Rygh (GPNS s. 254) ofte være vanskelig å skille fra
Þórir (når etterleddet begynner på
s) og fra
Þórðr. Han fører opp 18 navn der forleddet kan være kvinnenavnet, og utgiverne av GPNS har føyd til to navn; det éne karakterisert som usikkert. Blant Ryghs eksempler er
Toreby i Berg og i Varteig (sistnevnte tolker jeg nedenfor som en sammensetning med
Þórir), ett navn på
stad (gnr. 1
Torstad i Nærøy, som Karl Rygh i NG XV 353 hevder like gjerne kan komme av
Þorir), tre navn på
land (bl.a. gnr. 29
Torland i Nærøy, som Karl Rygh uten videre aksepterer; NG XV 357), to navn på
þveit, fem navn på
set og
seter (som også må bli tvilsomme), dessuten to navn på
ruð som synes overbevisende tolket.
Hverken i Lundgren-Brate eller DgP føres det opp stedsnavn som har
T(
h)
ora som forledd, men enkelte av de navnene som i DgP (bd. I, sp. 1387) nevnes under
Thori, kunne nok opprinnelig høre hit; det samme gjelder muligens noen sammensetninger hos Birte Hjorth Pedersen (1960: 37). Elof Hellquist (1918: 107) nevner
Toreby i Båhuslen med formen «Thornbœr» i parentes; han har tydeligvis ikke forbundet det med
Þóra. Blant navn fra Dalsland (s. 65) har han eksempelet «Torebyn», men dette gjelder utvilsomt
Torebyn i Laxarby sn. i Vedbo hd. (SOÄ XIX 72), der de eldste formene, rett nok først fra 1653, er «Toressbÿn» o.l., og navnet tolkes til mannsnavnet
Torgils (det kunne for så vidt heller forstås som en sammensetning med
Torer). Kvinnenavnet
Tora foreslås ifølge personnavnregisterert i bd. XX bare i ett navn i SOÄ, i navnet
Torhult i Strängereds sn., Redvägs hd., først belagt i 1566 som «Torolth», og mannsnavnet
Tore nevnes som en annen mulig tolkning (SOÄ X 210).
Toreby ligger på nordsida av den brede dalen som går fra Nordre älv og nordvestover til Torsby sn., vel en kilometer nord for Harestad kirke (og Kyrkeby). Nærmeste nabogård i øst er Hammar, og enda nærmere elva ligger Östra Röd. Øst for Kyrkeby ligger Nereby, og vest for kirkestedet, Torp og Flateby. Nordvest for Toreby ligger Kållstorp og vest for denne Torrebräcka i Torsby sn. I nord grenser Toreby til Torsby sn., der de nærmeste nabogårdene er Önneröd (til
Auðun) og Dotorp (tolket til et mannsnavn *
Dte).
Fra langt tilbake har Toreby vært en «by» med flere gårder. Allerede i 1528 hadde den fire skattebetalere og to fattige (husmenn?), og ifølge opplysningene i OGB har den nå fire gårder med, fra gammelt av til sammen 4 mt. (seinere redusert til 3 ½ mt.). Kyrkeby er imidlertid betraktelig større; den har 7 gårder med til sammen 6 mt.; navnet har sikkert erstattet det gamle (kultnavnet)
*Harundarstaf, som ligger til grunn for soknenavnet
Harestad (jfr. OGB V 2 f.). Også Hammar er større enn Toreby; 6 gårder (5 mt.), mens de andre er mindre. Flateby 3 mt., Nereby og Dotorp 2 mt. hver, Torp, Kållstorp og Östra Röd 1 mt. hver og Önneröd ½ mt.
Det er vanskelig å se at Toreby skulle være resultat av en oppdeling av en eldre gård, og etter størrelse og beliggenhet synes den å måtte ha en anseelig alder. På dette grunnlag kunne det være fristende å stille spørsmålstegn ved kvinnenavntolkningen, ja, kanskje ved personnavntolkningen i det hele tatt. Alternativet måtte da bli å anse den eldste rødeboksformen som resultatet av en feilskriving, og forsøke en nytolkning med utgangspunkt i formene med
n. Men den eneste sannsynlige tolkningen her – til appellativet
þorn, slik Hellquist har tenkt seg – blir heller ikke tilfredsstillende, da
rn synes assimilert til
n(
n) i alle de navnene som med noen grad av sikkerhet synes å gå tilbake på dette appellativet; se f.eks. NG I 59, V 29, VI 30 og XII 360.
Toreby må dermed – tross alt – antas å være et eksempel på at kvinnenavn svært tidlig kan opptre som forledd i navn på
býr. At forleddet da nettopp er det utbredte og utvilsomt svært gamle kvinnenavnet
Þóra, skulle bidra til å gjøre forklaringen mer akseptabel
