Oluf Rygh gir denne kommentaren til navnet:
Þorgarðsruð, senere, og vel ogsaa samtidigt kaldet Þorgarðsbœr, af Mandsnavnet Torgard, alm. nu efter Udtalen skr. Torgal (Þorgarðr). Efter Anførselen i RB. 507 og 546 har her engang en hel Grænd været kaldet Þorgarðsruðin.
Det ingen grunn til å tvile på Ryghs tolkning, hverken når det gjelder forleddet eller forklaringen av navneskiftet. Materialet viser flere eksempler på veksling mellom
býr og
ruð. Harald Bakke (1915: 532) mener også at «hele grænden ved Ørsjøens øvre ende har hett
Þorgarðsruðin», og han forsetter: «Den største gaarden der er kanske kaldt
Bœrinn. Til forskjel fra andre gaarder av samme navn er den saa kaldt Torgalsbøen egentlig Torgalsrudbøen, jfr. Idebøen». Dette blir likevel usikkert, og eksempelet
Iddebøen, altså en sammensetning med soknenavnet, er ikke helt sammenliknbart (se nedenfor om hvilke gårder grendenavnet evt. kan ha omfattet).
Mannsnavnet
Þorgarðr var ifølge GPNS (s. 257 f.) «almindeligt i Middelalderen, endnu brugt paa nogle Steder. Ikke fundet paa Island». E.H. Lind (sp. 1159–61) oppgir det eldste belegget på
Þorgarðr til ca. 1190 med henvisning til Munchs samlete avhandlinger. For øvrig har han en lang rekke eksempler, hovedsakelig fra Østlandet, Båhuslen og Herjedalen. Mange av de eldste er fra Østfold, bl.a. ett fra Enningdalen (Idd hd.) i 1387. Lind Suppl. (sp. 851) har bare et par tillegg.
Lundgren-Brate (s. 267) har et par eksempler på
Thorgardh fra 1403, og begge synes å være fra Herjedalen. I SMPs samlinger er det imidlertid noen flere belegg, selv om det antydes at det kan foreligge en sammenblanding med
Thorger. Det er åtte navnesedler tidfestet mellom 1391 (RB) og 1493. To er fra Båhuslen, ett fra Dalsland og de øvrige fra Jemtland og Herjedalen. I tillegg er det et runebelegg þurkarþr fra Västergötland. Det er ni belegg på patronymisk bruk, hvorav to fra Värmland og Västergötland, resten fra samme områder som fornavnet. Fra Danmark nevner DgP (bd. I, sp. 1383 under
Thorgarth)
to eksempler på patronymet «Torgardi» (latin) fra tyske universitetsmatrikler i 1422 og 1437. Det opplyses at personene kan være danske eller norske, og det vises til gammelsvensk
Thorgardh. Navnet synes ikke å ha vært brukt i England. Erik Björkman (s. 156) har
Þurgar «Turgar(us)» fra England, men tolker det (og sikkert korrekt) som
Þorgeirr. Tolkningen støttes av John Insley (s. 405 f.), og navnet tas ikke med av Gillian Fellows-Jensen (1968).
I det hele tatt synes bruken av navnet å ha vært avgrenset til Norge og tilstøtende deler av Sverige, og heller ikke som forledd i stedsnavn er det kjent utenom Norge og Båhuslen, og der i relativt unge gårdsnavn – forsvunne
ruð-navn samt muligens i noen yngre naturnavn i Båhuslen (se f.eks. OGB X 72, XVI 185, 197).
Rygh har i GPNS opprinnelig ført opp fire mulige sammensetninger i gårdsnavn, men utgiverne har føyd til to som ifølge NG først er belagt i 1723. Det ene, «Torgalsbøe» i Skjeberg, kunne synes å være en nøyaktig parallell til
Torgalsbøen i Idd, men beleggene – tilbake til 1599 – viser svært avvikende former både m.h.t. forledd og etterledd, og tolkningen blir uviss (BØ manus). Et forsvunnet navn under Rygge prestegård, «Torgalsjordet», kan ikke ses å ha vært noe gårds- eller plassnavn. De tre øvrige eksemplene,
ruð-navn fra Ski i Akershus, Odalen i Hedmark og Hurum i Buskerud, er alle likeledes forsvunnet. Alle er nevnt som «j (aa) Þorgardz rudi» i
Røde bok (s. 106 f., 116, 468). I samme kilde nevnes også et nå forsvunnet «j Þorgarz rudi» under Ljung kirke i Båhuslen (jfr. OGB XI 51). I Lind Suppl. (loc. cit.) nevnes bl.a. de to yngre stedsnavneksemplene (navnet fra Skjeberg er feilaktig stedfestet til Eidsberg).
I drøftingen av
Torgalsbøen må det tas hensyn til distribusjonen og de andre kjente sammensetningene, og det kan altså være grunn til å regne med at dette er en ung sammensetning med
ruð, der etterleddet relativt seint er blitt byttet ut med bestemt form av
bœr. Harald Bakkes tolkningsforslag, gjengitt ovenfor, kan ikke sannsynliggjøres.
Gården ligger nær nordenden av Ørsjøen, på østsida, nord for gnr. 84 Ør. Om lag tre kilometer sør for Ør ligger gnr. 85 Hakelund. Nord for Torgalsbøen ligger først Olasrød, som ikke synes å være matrikulert. Denne plassen er sannsynligvis identisk med «j Olofuorudhi» (i RB 406 nevnt umiddelbart før «j Nordagardhe», som må være gnr. 80 Nordgard) og «Olufs Ødegaard» under Torgalsbøen i 1723 matrikkelen (jfr. «Orderud» 1604; NG I 213).
1
Like ved Olasrød ligger gnr. 79 Nordbakke og gnr. 80 Nordgard, mens gnr. 81 Hafsrød og gnr. 82 Nybøle ligger isolert hhv. 2,5 og 2 km lenger nord. Rett over sjøen fra Torgalsbøen ligger gnr. 78 Ånnerød, og drøye 2 km sør for Ånnerød ligger gnr. 77 Ellevsrød. Om
Þorgarðsruðin har vært grendenavn, er det vanskelig å se akkurat hvilke gårder det har omfattet. Muligens har Torgalsbøen, Olasrød, Nordbakke og Nordgard vært rydninger under storgården Ør. En sammenlikning av landskyldopplysningene for 1647 tyder på at Ør var den største gården, med en skyld på 60 lpd., mens Hakelund og Torgalsbøen skyldte 30 lpd. hver. Dette skulle gi disse to gårdene en relativ skyld på 1,3, men det må tas i betraktning at Olasrød da relativt nylig var kommet inn under gården. I 1519 skyldte Olasrød 10 lpd. (jfr. Bakke loc. cit.: 1 hud).
Torgalsbøen kan altså fra gammelt av ha vært om lag jevnstor med Ånnerød, som skyldte 20 lpd. i 1647. Nordgard skyldte 17 lpd., mens Hafsrød og Nybøle skyldte 15 lpd. hver. Minst må Nordbakke ha vært; gården skyldte i 1647 bare 5 lpd. Tas også Olasrød med 10 lpd. med i sammenlikningen, blir gjennomsnittlig landskyld for de 11 gårdene 20,2 lpd., og Torgalsbøen og Ånnerød får en relativ skyld på 1,0. Landskyldopplysningene støtter altså antakelsen om at Torgalsbøen er en forholdsvis ung bosetning, og det opprinnelige navneledet
ruð kan rimeligvis ha blitt byttet ut med
bøen etter en ødeperiode. Gården har kanskje en periode ligget som slåtteland (i så fall under Ør), noe som kunne forklare navneskiftet
