KommentarOluf Rygh er ikke i tvil om at forleddet er et personnavn, men han tar ikke endelig stilling til hvilket (NG II 297):
Har til 1ste Led sikkert et med Þor sms. Personnavn, i hvis 2det Led der fandtes et n. Man kan tænke paa Mandsnavnet Þorbjǫrn eller paa et af Kvindenavnene Þorný eller Þórunn. Af det første kommer bevislig Tørnby (ogsaa udt. Tønnby) paa Rømskogen, af det sidste Taarnby sammesteds (Bd. I S. 174. 175). Opr. Form altsaa Þorbjarnarbýr, Þornýjarbýr eller Þórunnarbýr.
Personnavnene drøftes i GPNS hhv. på s. 255 f., 262 f. og 263. Þorbjǫrn er ifølge Rygh et «sædvanligt Mandsnavn fra meget gammel Tid til Nutiden», men det «kan i Sammensætning være vanskeligt at adskille fra Þorný og Þórunn». Ifølge E.H. Lind (sp. 1147–1150) er navnet allment, også i Danmark, Sverige og England (jfr. DgP I 1376–82, Lundgren-Brate s. 264 f., Fellows-Jensen 1968: 310 og Insley s. 399–401). I SMPs samlinger er det anslagsvis 7–800 belegg fra årene 1085–1520, og de viser en viss vestlig utbredelse. Det skal være vel 50 runebelegg på navnet i Sverige.
Þorný er ifølge GPNS (s. 262 f.) «gammelt» og «temmelig almindelig brugt i Norge i Middelalderen, saavel som i Nutiden. I Sammensætninger meget vanskeligt at skille fra Þorbjörn og Þórunn, hvorfor Henførelsen af mange Stedsnavne bliver uvis». Lind (sp. 1200–02) har ganske mange eksempler på navnet, men mest vest for Oslofjorden; bare to i øst. Det er ikke nevnt i Lind Suppl. DgP (bd. I, sp. 1399 f.) har bare to eksempler fra sagahåndskrifter foruten et par mulige belegg fra 1505 og 1743. Navnet er ikke med i Lundgren-Brate, og det synes heller ikke å være belagt i England.
Þórunn anser Rygh likeledes som «gammelt og almindeligt» (GPNS s. 263), og ifølge Lind (sp. 1211 f.) var navnet «mycket gängse under vikingatiden. [...] även senare ganska vanligt både på Island ock i Norge». Han viser til gsv. Thorun og til at Erik Björkman (s. 147) har ett eksempel fra England. Lind Suppl. har en rekke eksempler (sp. 881–85). Også dette navnet synes å være mest utbredt vest for Oslo, men likevel belagt både i Hedmark og Østfold (Romedal 1432, Skjeberg 1404, Rakkestad 1416). I supplementsbindet nevner Lind noen stedsnavn, bl.a. Tårnby i Rødenes. Fra gammelt dansk område har DgP (bd. I, sp. 1414) noen få eksempler, og Lundgren-Brate (s. 273) har likeledes noen få svenske belegg. I samlingene ved SMP er det åtte belegg på fornavnet Thórunn (tidligste to i Lund på 1100-tallet) og ett belegg på patronymisk bruk (Östergötland i 1347). Det skal være 12 runebelegg på dette navnet i Sverige. Ut over Björkmans éne eksempel har jeg ikke funnet engelske belegg på navnet.
GPNS (s. 255 f.) har 14 eksempler på mulig forekomst av mannsnavnet Þorbjǫrn, bl.a. Tørnby i Rødenes og dette; dessuten ti rud-/rød-navn, én sammensetning med heiðr (forsvunnet navn i Rakkestad) og én med bu (i Barbu, Aust-Agder). DgP (bd. I, sp. 1382) nevner to danske stedsnavn sammensatt med mannsnavnet, og Lundgren-Brate (s. 265) fører opp noen svenske sammensetninger med torp. Elof Hellquist (1918: 65) nevner et Torbjörbyn fra Dalsland (Örs sn., Nordals hd. jfr. SOÄ XV 98 med eldste belegg «Ttorbiörnbyen» fra 1540 og 1544). Gillian Fellows-Jensen (1968: 301) har et stedsnavn «in Torbornerode» fra Yorkshire, 1208.
På mulige sammensetninger med Þorný har GPNS (s. 262 f.) ti eksempler, tre av dem sammensetninger på stad og muligens ett på rud. Det synes ikke å forekomme i stedsnavn andre steder. Det samme gjelder Þórunn, der GPNS (s. 263) oppgir åtte norske eksempler bl.a. Tårnby i Rødenes, fem på rud/rød og to på set(er).
Jeg har i en tidligere undersøkelse vist at kvinnenavnet Þorný er en lite aktuell løsning, og at navnet kanskje helst bør forstås på samme måte som Tårnby i Rødenes, altså som Þorbjarnarbýr, men at tolkningen blir usikker (Schmidt 1997a : 35, 37–40). Med så unge belegg som her, og på en såpass liten gård (relativ skyld 0,5), er det kanskje tvilsomt om navnet går så langt tilbake at ar-bøyning er aktuelt. For en mer inngående drøfting av navn sammensatt med de tre personnavnene, se Schmidt op. cit.
At forleddet skulle tolkes som et appellativ, er mindre trolig; det måtte i så fall være þorn m., ‘tornebusk’, som ifølge NG I 59 ligger til grunn for gnr. 55 Tunnby i Spydeberg. Som en støtte for en personnavntolkning kan man her i Våler nok også ta i betraktning at flere av nabogårdene har navn med personnavn i forleddet, nærmest gnr. 30 Hallvardsset og 34 Sjurderud.
Tornby ligger et stykke opp fra Glåma et stykke nedenfor et forholdsvis trangt parti i elva, der gnr. 20 Vestre Eid og gnr. 39 Østre Eid ligger på hver sin side. Like sør for Vestre Eid ligger gnr. 22.23 Mangnes ved utløpet av elva *Manga. De nærmeste nabogårdene til Tornby er gnr. 24 Mangerud og gnr. 25 Os i vest og gnr. 28 Solberg, gnr. 29 Butteberg, 30 Hallvardset og 31 Berg i øst. Sør for disse ligger to rud-gårder, gnr. 33 Klyperud og gnr. 34 Sjurderud. Rett over elva fra Berg ligger gnr. 38 Svenneby, som grenser i sør til gnr. 36 Øyset og i nord til Østre Eid; kirkestedet Våle ligger nord for Østre Eid med bare en liten rud-gård, gnr. 40 Kavlerud, imellom. Oluf Rygh antar at Butteberg opprinnelig er en utskilt del av Berg, og det kunne tilføyes at Hallvardset nok også kan ha vært del av den samme gården. En sammenlikning av landskylda i 1647 for gårdene rundt Tornby og Svenneby viser at Tornby er blant de minste. Høyest skyld hadde Sjurderud og Svenneby, som begge skyldte 50 lpd. Deretter fulgte Vestre Eid, Østre Eid og Våle med 40 lpd. hver. Berg og Klyperud skyldte 33 lpd. hver og Mangnes 30 lpd. Fra denne er det et langt sprang ned til Tornby med 13 lpd., og videre til Butteberg med 7 lpd. Os, Solberg og Øyset skyldte bare 5 lpd. hver, Kavlerud 3 lpd. Hallvardset var ikke skyldsatt i 1647. Tornby får etter dette en relativ skyld på 0,5 mot 2,1 for Svenneby.
Skyldforholdene er vanskelige å forklare; spesielt gjelder det den store variasjonen i skyld på rud- og by-gårdene. De største gårdene synes å være Svenneby og Sjurderud, om da ikke Vestre og Østre Eid opprinnelig skulle utgjort én enhet; beliggenheten taler imidlertid imot en slik løsning. Klyperud er nabogård til Sjurderud og det skulle ikke være urimelig å se disse to gårdene som resultatet av en gårddeling der det gamle navnet er forsvunnet (sammen med disse kunne også regnes gnr. 35 Sønsterud, som ikke er tatt med i sammenlikningen ovenfor).
Tornby, Os og Solberg synes m.h.t. så vel navnetype og beliggenhet som skyld, å passe dårlig inn blant disse store gårdene. Muligens er alle sammen seint utskilte deler av Berg og/eller Mangnes, men de må likevel antas å tilhøre middelalderen. Forleddet i Tornby er sannsynligvis et sammensatt personnavn – trolig Þorbjǫrn heller enn Þórunn, men tolkningen må inntil videre anses som usikker
