Assar Janzén tar i sin drøfting av navnet i OGB utgangspunkt i at skriftformene med initial «Th» i 1500-tallskildene kan representere så vel
Þ som
T. Han bemerker (med hv. til Pedersen 1960: 10 ff.) at forleddene i navn på
by oftere er et appellativ enn et personnavn. Han slår fast at «F. l. kan knappast med säkerhet bestämmas», men foreslår likevel to muligheter. På språklig grunnlag kan en tolkning til norrønt
tyr(
v)
i n., ‘feit furuved’, forsvares, og Janzén viser til norsk dialekt
tyr(
v)
e, svensk
töre,
tyre, i båhuslendialekten [tê]. Törreby ligger på Jörlandaslätten, og han finner det av den grunn vanskelig å tenke seg at det tidigere har vokst furuskog der. Han anser det som mer sannsynlig at forleddet er kvinnenavnet
Thyr(
w)
i, jfr.
Torreby ovenfor.
Törreby kalles i OGB «by» med to gårder,
Övra og
Nedra Törreby, hver klassifisert til ett helt mt., men det sies at «ägorna är splittrade i flera lokalt skilda delar». Bebyggelsen ligger like øst for Jörlanda kirke (se under under
Källsby). Allerede i den eldste kjente kilden, gjengjerden fra 1528, nevnes det her to bønder (foruten to fattige, trolig husmenn e.l.). Jens Nilssønn omtaler imidlertid stedet som én gård, på nordsida av elva som skiller mot «gården» Håby.
1
Bebyggelsen ved kirkestedet Jörlanda har siden middelalderen hett
Kyrkeby, og på vestsida av denne ligger
Källsby; sør for disse ligger enda en
by-gård,
Halleby. Dette navnet tolkes i OGB VI1 40 til appellativet
hall f., ‘stein, helle’,
Håby er etter formene i RB dannet til
haugr m. (op. cit. 43, der også andre, men mindre sannsynlige tolkninger nevnes), og
Källsby er dannet til mannsnavnet
Ketill. Fjernere fra soknesenteret ligger gårder med bl.a. navn på
röd,
torp og
tvet.
By-gårdene må, slik nøyere beskrevet under
Källsby, på grunnlag av størrelse og beliggenhet regnes blant de eldste gårdene, men likevel som sekundære til det gamle soknesenteret Jörlanda. Det ville ikke være urimelig å forestille seg Jörlanda som en større primærgård og
by-gårdene som utskilte deler av denne. Slik sett ville en personnavntolkning kunne forsvares, og kvinnenavnet
Þyri ville – med de forbehold som er nevnt under
Torreby – kunne være en mulighet. Imidlertid er de eldste beleggene for
Törreby såpass unge og vekslende at tolkningen vil måtte anses som usikker. For den saks skyld er det ingen ting i veien for at navnet kan inneholde kvinnenavnet
Þúríðr, evt. i varianten
Þýríðr, som er registrert nettopp i Båhuslen (jfr. NK VII 94 f., Lind sp. 1228). Dette navnet foreligger sikkert i ett
ruð-navn (gnr. 235
Tørud i Furnes – uttalt med kort
ø; NG III 72), og ifølge GPNS (s. 268) er kvinnenavnet sannsynlig eller mulig forledd i en rekke andre navn på
rud/
rød, så vel som på
set og
stad. Vokalen i forleddet er i forkortet i mange av navnene.
Assar Janzén avviser en tolkning til trenemnet
tyr(
v)
i n. fordi han – som nevnt – finner det usannsynlig at det har vokst furuskog på stedet. Uten at det tillegges noen virkelig bevisverdi, kan det likevel nevnes at det både under Kyrkeby og Röd finnes (unge) navn sammensatt med
Furu (jfr. OGB VI1 50, 63). Men en tolkning til et kvinnenavn, kanskje heller
Þúríðr/
Þýríðr enn
Þyri, kan heller ikke utelukkes. Det er all grunn til å anse
Törreby som usikkert tolket
