KommentarNavnet kommenteres ikke i NG, men i GPNS (s. 251) er det ført opp under mannsnavnet Þjóstolfr, som omtales som alminnelig i Sør-Norge i middelalderen «og fremdeles brugt».
Þjóstolfr er av E.H. Lind (sp. 1130–33) ansett som «föga brukligt på Island», men han fører opp en rekke eksempler fra Norge, etter sagatida stort sett f.o.m. begynnelsen av 1300-tallet. Med få unntak skrives etterleddet med o, men «-ulfuer» o.l. finnes f.eks. i DN VII s. 368 (1422, Tønsberg) og s. 403 (1436, Brunkeberg i Telemark). I Lind Suppl. (sp. 819–25) finnes en lang rekke eksempler, og slik Lind kommenterer avslutningvis, viser de at navnet «alldeles övervägande» har hørt hjemme på Østlandet. Fra Rakkestad nevnes en «Andris Thiøstulffsønn» i DN XVI 27 (avskrift av et brev fra 1369). En del eksempler er fra Båhuslen, og etter et mulig, ikke stedfestet belegg på «Thiustulf» nevner Lundgren-Brate (s. 261) «Tjöstelseröd» fra Ljung sn., Inlands Fräkne hd. i Båhuslen (OGB XI 50). Heller ikke SMPs samlinger har belegg for personnavnet utenom Båhuslen, men det er sannsynlig at dette navnet foreligger i en svensk runeinnskrift (Sö 248: þiustu...). Navnet synes ikke å ha forekommet i Danmark eller i England.
Oluf Rygh nevner i GPNS (loc. cit.) foruten *Þjóstolfsbýr fire andre gårdsnavn som kan ha dette etterleddet, av disse tre ruð-navn (Romerike, Lier i Buskerud og dessuten i Aker, der det finnes som alternativ til Loptsbýr), alle med middelalderbelegg. Gnr. 89 «Kjøstelslien» i Hemsedal «kaldes Lien», men det eldste belegget tyder på at også dette opprinnelig kan være et ruð-navn; det identifiseres med «Thiøstelsrudt» i Grågås (s. 147), ca. 1620.
*Þjóstolfsbýr sies å ligge «j Grytalanda lida» (til liði m., ‘gruppe med gårder som stilte én mann til leidangen’) , og den nevnes under Varteig kirke blant flere andre som i NG står oppført under «Forsvundne Navne». I NG antas også *Grýtulandir å være forsvunnet. Samme navn forekommer også under Borg kirke på s. 496, da som «j Grytulandum», og det kan være grunn til å anta at begge disse beleggene gjelder gnr. 98 Gryteland i Rakkestad, rett over grensen fra Varteig. Denne gården er det utvilsomt som er ment med «j Grytulande j Rakkastada sokn» i RB 163.
Kåre Hoel (BØ manus) argumenterer også for at *Grýtulandir er Gryteland i Rakkestad, og han anser *Þjóstolfsbýr som et forsvunnet partsnavn. Det er heller ikke umulig at dette har vært navn på en selvstendig gård, som enten er forsvunnet eller, mer sannsynlig, har skiftet navn etter en ødeperiode. Kanskje er den identisk med gnr. 99 Kopperud, rett nord for Gunnelsby, som ikke er nevnt før i 1520, men som er én de to nabogårdene til Gryteland som i 1647 betalte landskyld til menn i Varteig. Med en stedfesting av *Þjóstolfsbýr til Skantebygda, der Gunnelsby og Revelsby synes å ha vært de eldste gårdene, vil man her ha tre gårdsnavn på by, og i alle fall to av dem sammensatt med personnavn. Dette underbygger tanken om en tidlig gårddeling, framsatt ovenfor under Gunnelsby
