Ifølge
Stiftsboka (NKJ I) skal gården ha skyldt 3 skinn til prestebolet. Den nevnes like før «Kierkerudt», som i 1723 skrives «Kircherød» (NG) og nevnes som underbruk til prestegården (gnr. 18), nabogård til gnr. 17 Kollerød, men ikke så langt øst i skogen. De tre skinnene nevnes også i jordeboka fra 1615 og så i 1647 under Kollerød, men da uten at det nevnes noe underbruk.
1
Også gnr. 19 Vik har vært brukt under prestegården, og det kan være grunn til å anta at *Þorláksbýr enten er gått inn under prestegården, eller at den har ligget så avsides i skogsområdet inn mot Store Le og svenskegrensen at alle spor av den er forsvunnet. Navnet gis ingen kommentar i BØ manus ut over det som står i NG, men under et oppslag i avsnittet «Forsvunne navn» har Kåre Hoel tatt med et ellers uidentifisert «Taallskrud» (ekserpt i AN fra en jordebok fra 1666), som han mener kanskje kan gjelde samme bebyggelse, men da med endret hovedledd i navnet, noe det jo er flere eksempler på. En indikasjon på at dette er rett, er at at skylda også her er 3 skinn.
Gårdsnavnet tolkes i NG som «Þorláksbýr, af Mandsnavnet Torlak (Þorlákr)», og dette er rimelig. Mannsnavnet er ifølge E.H. Lind (sp. 1187–90) vanlig på Island, og fra ca. 1300 «ganska vanligt även i Norge», foruten at det var brukt så vel i Sverige og Danmark som i England. I Lind Suppl. (sp. 864–67) gis en rekke belegg, også fra Østfold, der særlig de østlige bygdene er godt representert, og Lind viser bl.a. til belegget «
Þorlakr a Aspæstranð» fra Aremark (RB 155; gnr. 30–32 Aspestrand ligger ca. 8 km sør for Kollerød).
Av Assar Janzéns framstilling i NK VII (s. 258) synes det som det gammelsvenske
Thorlak var mye brukt (jfr. Lundgren-Brate s. 271). I SMPs samlinger har jeg likevel bare funnet ni belegg på fornavnet og fire på patronymet, og med et par unntak er de lokalisert til tidligere norske eller tilgrensende svenske områder. Men navnet synes å ha hatt en videre spredning tidligere, da det finnes på seks runesteiner fra Öland, Östergötland og Uppland.
I Danmark forekommer navnet bare sporadisk foruten på noen runesteiner (DgP I 1397), og selv om navnet er kjent i England allerede på slutten av 900-tallet (Björkman s. 159), påpeker John Insley (s. 419 ff.) at navnet er forholdsvis sjeldent (det omtales ikke i Fellows-Jensen 1968), og i motsetning til Janzén hevder han at det er uvanlig i østnordisk.
Oluf Rygh nevner i GPNS (s. 261) fem eksempler på sammensetning i gårdsnavn, tre av dem kjent fra middelalderen; foruten *
Þorlaksbýr også et partsnavn fra Skjeberg (NG I 240) og navnet på en bygård i Oslo. Gnr. 127
Tallaksrud i Kråkstad kjennes siden 1575, og da gården i 1600 ble skyldsatt som fullgård (NG II 45), er det all grunn til å anta at også dette navnet går tilbake til middelalderen.
Tallakshavn, gnr. 101,4 i Sandeherred, er imidlertid først nevnt som underbruk i 1723 og er sikkert et yngre navn, slik antydet i GPNS (s. 261) og av Albert Kjær (NG VI 274).
Personnavnet synes ellers ikke å være sammensatt med
by hverken i Skandinavia eller i England, men det forekommer som forledd i to forsvunne navn i Norfolk, det ene trolig en sammensetning med
þveit, og i to navn i Normandie (Insley s. 419, 421; Adigard s. 166). Lundgren-Brate (s. 271) mener det forsvunne «Torlexnæs» i Dalsland er en sammensetning med varianten
Thorlek.
*Þorláksbýr i Aremark må uten tvil ha vært en liten bebyggelse, noe skylda på bare 3 skinn (ca. 2,5 lpd.) tyder på, og det er ingen grunn til å datere navnet tidligere enn til slutten av høymiddelalderen
