KommentarI OGB bemerkes kort at «gårdarna ligga vid kanten av en bergås. F. leden är åtm. formellt gen. pl.». Uvisst av hvilken grunn nevnes ikke den likeledes formelle muligheten at forleddet er kvinnenavnet Ása. Men med så unge skriftformer som det her er tale om, kan man heller ikke se bort fra at forleddet opprinnelig er enstavet, og at den norrøne formen er *Ásbýr, noe som også ville være naturligere ettersom det her er tale om én ås. Nå kan det imidlertid diskuteres hvorvidt den lille høyden ved Åseby fortjener betegnelsen ås. Den er betraktelig mindre enn høydene ved Askesby, nabogården i nord, og likeledes mindre enn høyder i nærheten som ifølge kartet har navn som Madkulla og Äspekullen.
Beliggenheten og størrelsen i forhold til nabogårdene er beskrevet i forbindelse med drøftingen av Askesby, som tolkes til mannsnavnet Asgautr. Tre-fire kilometer lenger sør ligger flere bebyggelser der navnene åpenbart er sammmensatt av personnavn + býr, jfr. også Gunnesby (s. 211) og Svensby (s. 395) hhv. nord og sør for kirkestedet Säve, om lag like langt i øst. Men mellom Säve og Åseby ligger også Bärby, og i dette navnet er forleddet utvilsomt appellativet berg n.
Jeg antydet under Askesby at denne gården og Åseby trolig er relativt unge middelalderbebyggelser, og også av den grunn bør personnavntolkningen ikke utelukkes
