Karl Rygh forklarer i NG navnet som «*Ásubœr, sms. med Kvindenavnet Ása», og viser til at samme navn finnes i Eid og Gloppen i Nordfjord. I en parentes viser han til GPNS s. 15.
1
Heller ikke her er det noen grunn til å tolke forleddet til kvinnenavnet. Beliggenheten taler så absolutt for en appellativ tolkning.
Gården ligger relativt høyt, mellom gnr. 112 Bjørnanakken og gnr. 113 Folkestadåsen, som i dagligtale skal hete
Åsen (NG XIII 79), og som i kildene kalles «Aaszen», «Aass (øde)» og «Aasen» i hhv. 1661, 1665 og 1723. Om lag like høyt ligger gnr. 114 Sollida. Nede ved sjøen ligger (sørfra) gnr. 101.102 Krumsvik, gnr. 106.107 Folkestad og gnr. 116 Rønstad. Høyere opp ligger (også sørfra) gnr. 103.104 Flotane, gnr. 105 Holte (eller Holen), gnr. 103 Brennene, gnr. 110 Kongsvollen, gnr. 111 Åsebøen, gnr. 112 Bjørnanakken, gnr. 113 Folkestadåsen, gnr. 113 Sollida og lengst nord gnr. 115 Løndalen. Nordvest for disse, og helt for seg selv, ligger gnr. 117 Ekornberget og gnr. 118 Nautvika.
I 1647 hadde Folkestad høyest skyld av disse gårdene, tilsv. 73 lpd. korn. Løndalen skyldte 28 lpd., Nautvika 24 lpd., Krumsvika og Rønstad skyldte 23 lpd. hver, Ekornberget 20 lpd., Flotane 19 lpd., Åsebøen 18 lpd., Holte, Kongsvollen og Sollida skyldte 13 lpd. hver, og Bjørnanakken og Åsen skyldte tilsv. 8 lpd. hver. Gjennomsnittsskylda var på snaue 22 lpd., og det var de lavestliggende gårdene som hadde høyest skyld. Flotane og Åsebøen synes å ha vært de største av gårdene høyere opp (med en relativ skyld på 0,9 og 0,8), men det er grunn til å tro at begge er sekundære i forhold til hhv. Indre og Ytre Folkestad.
Flotane er det sannsynlig å anse som et opprinnelig teignavn, og tilsvarende kan Åsebøen ha vært en utmarksteig for Ytre Folkestad. Alternativt kan man tenke seg at det her har vært en gård
Áss, som vel omfattet i alle fall Bjørnanakken og Åsen og trolig også de andre gårdene på utsida av elva, og som under en ødeperiode ble benyttet som
bø, ‘avsidesliggene teig’ under Folkestad
