Old Norse, ed. Faulkes, p. 3,1Bragi svarar: ‘Þat váru upphǫf til þess at guðin hǫfðu ósætt við þat fólk er Vanir heita, en þeir lǫgðu með sér friðstefnu ok settu grið á þá lund at þeir gengu hvárirtveggju til eins kers ok spýttu í hráka sínum.
English, tr. Brodeur, 1916, p. 92,1-93,1Bragi answered: “These were the beginnings thereof. The gods had a dispute (93,1) with the folk which are called Vanir, and they appointed a peace-meeting between them and established peace in this way: they each went to a vat and spat their spittle therein.
Norwegian, tr. Holtsmark, p. 97,1-98,1Brage svarte: «Her skal du høre om opphavet til den: Gudene var usams med et folk som kalles van er; så satte de hverandre stevne for å slutte fred, og de styrket over(98,1)enskomsten på den måten at begge parter gikk bort til et kar og spyttet i det.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=40510304-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2
