Hardingfele

Instrumentnavn: Hardingfele
Instrumentmaker: Krøsshaug, Lars L.
Sted: Valdres, Vang
År: 1850
Beskrivelse: Mester antakelig Lars L. Krøsshaug 1850? Eier O. Kvamme, Borgund i Sogn Bunnen av helved, antakelig bjerk. Lokket fuget langs bassbjelken, gran. Halsen i tunge inn i fela. Ingen lister, små, klosser. Halsen forandret: bøyet bakover, gripebrettet avhøvlet på undersiden slik at det nå er noe bredere enn halsen. Den dekorerte del av sargen trolig original (skjønt mønsteret meget primitivt i art og utførelse til å være gjort av en kunstner som Trond, i tilfelle). Resten av sargen sikkert nyere, muligens bortsett fra buktene. Bassbjelken ny, pålimt, men gjort på et tidlig tidspunkt da den er av eldre type: liten i høyde, dekker hele lokkets lengde, parallelle sider. Brettene sikkert originale, men kan muligens ha hatt innlegg tidligere. 7 skruehull, oppr. 6. 5 skruer bevart. Fint skåret hode. Linjene i ansiktet skåret, ikke tegnet. 6 tenner (ben) på ene siden, 5 å andre siden av tungen. tungen bevegelig, hengslet på en benakse som står på tvers innerst i gapet. NB: ingen metallstift synlig. Mål: Største lengde: 560 mm. Lengde korpus: bunn 321, lokk 317,5 Øvre bredde: 134 (134,8) Bredden i bukten: 90,3(93) nedre bredde: 171 (172,5) Høyde:64 Merkelappen (foto 3) uleselig. Øverste foto tatt med vanlig film. Nederste foto tatt med infrarødt. Navnet sansynligvis Lars Larsen og trolig identisk med spelemannen Lars L. Krøsshaug fra Vang (1812 - ca.1890) som gav fela til eiers bestefar. Se skjema 433 for nærmere opplysninger (gjengitt nedenfor) R.S. 8582 Sevågs blyantkomentar på kartotekkortet: Sammenlikn: Tørris J.Skårheim, Borgund ca 1860 Ekstraopplysninger fra registreringskort: Fele Mester: Muligens Trond I. Flatabøe (strøket over) Skårheim, Sogn(m/blyant) (Antakelig Lars L. Krøsshaug, Vang i Valdres) Materiale: Bunn: Bjerk. Fint flammet, men et par kvister. Lokk: Gran, tildels grove årringer. Hals og hode: Antakelig frukttre. Brett: Løvtre, kanskje som hals. Sarg: Antakelig bjørk (muligens rogn) Lakk: Gulbrun - ferniss. Blank på bunnen, sekundær , men gammel; matt og avslitt på lokk. Påtegninger: To ganger to striper langs kantene av lokk og bunn, sort tusj. Den ene siden av sargstykket mot halsen er dekorert med sort tusj: trekantstilte, rutesraverte kvadrater atskilt med enkle border (eneste originale del av sargen?). Annen utsmykning: Fint skåret dyrehode. Linjene i ansiktet skåret (ikke tegnet) Skulpesnitt og nagelsnitt på skruekassen. 6 tenner (ben) på ene siden, 5 på andre siden av tungen. Tungen er bevegelig, den er hengslet på en benakse som går på tvers innerst i gapet. NB: Ingen metallstift synlig. Ingen innlegning annet enn en hornplate på nedre del av gripebrettet. Utførelse: Lokket fuget langs bassbjelken. Ingen hulkil, men temmelig vannrett langs sidene. Bunnen antydning til hulkil ved hjørnene. Avpussingen av bunnen innvendig nokså røff der hvor den skråner (buker). Halsen i lang tunge inn i fela, når nesten fram til øvre hjørner. Ingen lister innvendig, ganske små hjørneklosser. Nedre endekloss ca. 2 cm. bred, litt grovt tilspikket, avrundet på sidene innpasset mellom fortykninger i lokk og bunn. Knappen for strengeholderen (rund, av flik av løvtre) går gjennom endeklossen og er synlig på innsiden. Øvre f-hull overdekker ikke nede. f-hullenes "tunger" er smale og nærmest avrundede både oppe og nede. Små hakk. De nedre fliker er avskavet fra undersiden (lik overflikene) til ca. 1 1/2 mm tykkelse i kanten. Frambrett kileformet. Plate av sort horn nedfelt i øvre del av brettet. Ved enden av skruekassen en liten stol av ben for understrengene, lett buet overside med 6 ganske små hakk ned. 7 skruelhull, oppr. 6. 5 enkle, udekorerte skruer bevart. Mål: I: 560 II: B.321 L.317,5 III: 210 IV: 142 V: B.134 L.134,8 VI: B.134 L.135 VII: B.90,3 L.93 VIII: B.150 L.151 IX: B.171 L.172,5 X - XI: 28 XII: 64 XIII: 103 XIV: 22,5(forandret) XV: ca.25 (forandret) XVI: 187 XVII: 25(original) XVIII: 38 (original) XIX: 114 XX: 41 XXI: 36 XXII: 120 XXIII: 78,5 XXIV: 11 XXV: ca. 270(stol mangler) Signatur: Uleselig lapp i bunnen, men ,ed infrarødt viser foto sansynligvis Lars Larssen. Trolig L.L.Krøsshaug, Vang? Forandringer og reparasjoner: Den dekorerte del av sargen trolig original, muligens også de to bukene. Hele nedre pluss halve øvre del er ruere og grovere i overflaten, sikkert yngre. Halsens innpassing i fela er forandret, den er bøyet bakover etter nyere forbilder. Sidesporene for sargene har trolig måttet forandres litt. Kanskje har det vært tilstrekkelig å sette sidekilene, på yttersiden. Lokket går nå fram over sidekilene, og det tidligere innhakket i halsen for lokkanten er utforet. Avskavning av halsen under gripebrettet foretatt for å få brettet i riktig forhold til lokket, mest nærmest korpus. Dermed er halsen blitt smalere også sidelengs, og da man ikke har tatt av tilsvarende på gripebrettet, rager dette et par mm utover halsen på ene siden. Bassbjellken er ny, pålimt. Den er liten i høyden, men dekker hele lokkets lengde fra sarg til sarg. Har parallelle sider (yngre type). Brettene svært enkle, uten dekor eller overflatebehandling. Kan muligens ha hatt innlegg tidligere. Stol og strenger er borte. Bak på skruekassen er rester av harpiks. "Bladet" (øverst på lokket) er meget lite. En trenagle inn i halsen. Opplysninger fra eieren: "Min bestefar Nils Olssen Kvamme fødd 1831 død 1879 var gardbruker her. I den tid hadde de forskjellige håndverkere på gårdene. Bestefar hadde skredder fra Vang i Valdres som daglig ble kalt "Krosshaugen" (Lars Krydshaug?). Det var vel en kjent spelemann. Han hadde visstnok alltid fele med da han var i arbeid hos bestefar, han var musikkinteressert og de var gode venner. Bestefar fikk altså denna fela av Krosshaugen, om han spelte fela noe større er jeg ikke sikker på, heller ikke om han betalte noe for fela. Som før nevnt var de venner. En vårkveld hadde de sittet og hygget seg med felespill og kanskje en dram e.l. Bestefar gikk først i seng; men Krosshaug fortsatte å spela ute på tunet, vandret frem og tilbake. Om morgenen sa han til bestefar: "E fek ikkje hug te å leggji me før klukka va tre e gut", sa han. Dette husket min far som også fortalte det. Det var antakelig rundt 1870 at Bestefar overtok fela, som mange har holdt for Tronda-fela.'' Brev fra hils 0.Kvamme til R.S. 9/10 1968. Fela har trolig vært lite eller ingenting brukt etter Krosshaugens tid. Ola Grihamar, Vang, som gjorde NF oppmerksom på den, skriver (7/9-68) etter å ha sett den at "den låg i skrinet slik som Krøshaugen frå Vang la ho burt for snart 100 år sidan. Den hadde lege opbevart like ved peispipa i 3. etg. på ein gamal trebygning." Den dekorerte del av sargen er - i motsetning til alle de øvrige sargdelene - ikke avpusset innvendig. Det understreker at den - og bare den - er original. Hele dekoreringen av hode og skruekasse er gjort med geissfuss og skylp (+kniv?). På den lange halstungen som strekker seg inn i fela er det synlig en skjøt (se tegningen). Den undre delen er trolig foret på for å fylle ut da halsen ble bøyd bakover. Det er mulig at det ikke er selve halsen, men først og fremst det kileformede gripebrettet som er blitt avhøvlet for å komme i riktig forhold til lokket etter bakoverbøyingen. Et lite innhakk på hver side av gripebrettet helt fremme ved korpus ser ut til å være rester av større innhakk på det originale brett. Lokket på fela er opptil et par mm. bredere enn bunnen, mest i buken. (bjerkebunnen kan ha været råere og derfor trukket seg mer sammen enn lokket (?)). Sargene er skjødesløst innpasset, slik at kantene på bunn og lokk ikke går like mye utover sargene hele veien. Særlig i den ene buken er den trukket for langt inn. Denne skjødesløse innpassingen er sikkert sekundær. Registrering R.S. nov. -68. Norsk Folkemuseums fotonummer: N.F. 8582 O.81.628 O.81.629 O.82.032 A og B
Kortidnr: 166