Hardingfele

Instrumentnavn: Hardingfele
Instrumentmaker: Skaar, Isak Nilsen
Sted: Hordaland, Hardanger
Beskrivelse: Opplysninger fra registreringskort: Nr. 438 Hardingfele., Mester: Isak Nilsen Skaar, Hardanger. Materialer:Lokk av gran, meget fintvokst, i ett stykke. Hals og hode: lønn. Utsmykning: Brettene belagt med ben og mørkebrun eller sort hardved i ruter og spiler. Dyrehode med bred, flat manke. Skråsnitt på mankens sider og 4 render oppå. Nedover skruekassens rygg 4 langsgående felter, de midtre med motstilte skråsnitt som gir en virkning av flettemønster. Nederst en liten opprulling på hver side á là snekke (scroll). På sidene siksakbord, jevnt skåret. Skruekassens skråkanter innover på forsiden er udekorert. Munnen er dypt innskåret, åpningen ca. 3 mm. høy. 4 tenner av ben på hver side av tungen, nokså naturalistiske. Tungen av ben sitter helt fast. To ganger to parallel streker med en rad prikker imellom langs kantene av lokk og bunn. Utførelse: hulkil over det meste både på lokk og bunn. f-hullene korte, omtrent som på fiolin. Avstanden i høyde mellom under- og overflik av f-hullene er liten fordi begge fliker tar del i stigningen på lokket. Den vannrette spalte også(som på fiolin) ganske stor. ''Tungespissene'' på den velbevarte venstre side snaut 1 mm. over/under motstående lokkekanter. Tungene ender nokså spisst. Bare en av de fire har antydning til en tverrskjæring. f-hullene er ikke helt like i form og heller ikke i plasering. Det venstre ligger litt nærmere sargen. Korpuslengden nesten som en moderne fiolin: Øvre del praktisk talt lik fiolinens, bukten atskillig kortere og underdelen tilsvarende lenger. Bassbjelken er tatt ut av lokket (som ikke er fuget). Bjelken er kort. Den ender nesten 9 cm. fra lokkets nedre ende og ca. 6 cm. fra øvre ende. Den buker seg på midten til ca. 10.mm.s høyde. Sidene skråner. Langs bunnen meget små lister (ca. 2 mm. høye). Listene langs lokket omtrent dobbelt så høye, sanns. sekundære (lokket har vært reparert: pålimte små klosser pa undersiden). V-formede hjørneklosser: Halsen har en svak bakoterhelling, men det er umulig å konstatere at noen forandring er gjort. Halsen går i full høyde litt inn i fela, skjæres så bratt ned og fortsetter framover i en smal rygg plugget og limt ned på en fortykning i bunnen som skråner bakover. Den fortykning av lokket som går ned på halsens forlengelse, er meget spinkel. Det samme gjelder der lokket går ned på underklossen: Der er nesten ingen fortykning. Underklossen har en litt spesiell form. Knappen går bare såvidt igjennom. Knappens form: - Undersadelen av løvte sikkert original, ca. 8 mm. høy. En messingtråd binder den fast til knappen. Strengekroker av messing. De to metallstolpene i stolen med innhakk for understrengene er også av messing. Sadelen for understrengene er en messingtråd med små hakk. Nedre sargdel er skiøtt ved knappen. Oversadelen for melodistrengene er ant. av ibenholt, sanns. nyere og muligens 1 mm. smalere enn den opprinnelige da gripebrettet er kommet ca.,1 mm. for langt tilbake (synlig ved innhakkene ved overgangen fra hals til korpus). 2 trenagler inn i halstungen er synlig på bunnens utside. Sargen er ikke nevneverdig over 1 m. tykk (ca. 12/10). Lokket er også uhyre tynt, gjennomgående 11/2 til 21/2 mm. i randen. Bunnen er jevnt over solidere. Mål: I: 582 II: l.352 b.355 III: l.225 b.230 IV: 160 V: 155 VI: 147 VII: l.104 b.102 VIII: 166 IX: l.199 b.def. X - XI: øvre del: 27-29, bukt: 28, nedre del: 29-30 XII: maks 68 på lydpinnesiden XIII: ca.92 XIV: 20 XV: gradvis overgang XVI: 181 XVII: 27 XVIII: 38 XIX: 127 XX: 39 XXI: 51,5 XXII: 135 XXIII: 72 XXIV: v.6, lydpinnesiden 8 XXV: ca. 275 Lokkets buker har samme avstand mellom hjørnene på h. og v. side, nemlig 66 mm. Tilsvarende mål på bunnen er på v. side (sett fra ryggen) 69,5 mm., på h. side 67,5 mm. Både bunn og lokk har gitt litt etter på lydpinnesiden, men det har liten betydning for felas høyde; den ene f-hullfliken er bare kommet litt høyere. Når fela trass i den lave sargen er såpass høy som 68 mm, viser det at både bunn og lokk er ganske sterkt hvelvet. Men felas bredde og f-hullenes form gjør at den ikke virker så høy. Signatur: Fela er en gave fra søstrene Lektor Lucie Bjerke, Oslo og Anne Margrethe Hendriksen, Stockholm. De har arvet den etter sin ugifte tante dr. med. Alexandra Ingier (1867-1940) som bodde i Oslo sammen med sin mor Felicie Ingier f.Bu11 (1843-1923) og morens bror Alexander Bull (1839-1911), de to sistnevnte begge barn av Ole Bull i 1. ekteskap. Alexandra fortsatte å bo i leiligheten etter sin mors og onkels død, sammen med en søster, inntil sin død i 1940. Under oppryddingen i leiligheten da fant man denne fela som ikke sto nevnt i testamentet. Fela er utvilsomt anskaffet av Ole Bull eller sønnen Alexander, helst av Ole. Vi vet at Ole Bull eide flere hardingfeler. En gav han til spelemannen Ola Brakvatne (Erik Helland 1849). "Ole Bull hadde tvo hardingfelor til på Valestrand. Deim høyrer me ikkje meir om etter flyttingi til Lysøy i 70-åri.'' (Bjørndal: Norsk Folkemusikk s. 264). Ole Bull kan godt ha fått tak i fela før midten av forr. århundre, hvilket i tilfelle ville forklare dens gode tilstand. Norsk Folkemuseums fotonummer: ingen fotos
Kortidnr: 230