Norsk Folkemusikksamlings logo
Reidar Sevågs instrumentkartotek Norskproduserte musikkinstrumenter brukt i folkemusikken
Instrumentbase > Alle kategorier

Hardingfele


Instrumentnavn: Hardingfele
Instrumentmaker: Leite, Anders Andersen
Sted: Hordaland, Tysnes
År: 1810
Beskrivelse: Mester Anders Anderssen Leitte Eier: Olga Eskeland, Stord I følge eieren kjøpte hennes mann, Severin Eskeland, fela av Martin Tombre i Hålandsdalen omkring århundreskiftet (1900). Severin Eskeland har tolket årstallet inne i fela til 1710 og dette har Arne Bjørndal og andre godtatt. Olga eskeland sier (1967) at hun har tenkt i sin tid å gi fela til Sunnhordland Folkemuseum, Stord. Fela er beskrevet på skjema nr. 431 (se nedenfor) Lokk i ett stykke og bassbjelke av samme. Bjelken er ca. 9 mm. på det høyeste og dekker hele lokkets lengde. Ingen hulkil. Lokk og bunn temmelig flate og vannrette. Mellom dette flate parti og uthulingen er det innvendig en klart markert overgang (synlig i bunnen). Halsen går i en tunge inn i fela og ned på en fortykning av bunnen hvor den er naglet og antakelig limt fast. Fortykningen skråner sterkt ut mot enden av fela, fra ca. 12 mm. til 0. Fra den indre høyre kant er den forlenget i en tynn tunge videre inn i fela ca 25 mm. ingen lister og ingen klosser. Øverste skrue nyere, trolig også skruehullet. Øvrige 6 skruer er like. Stolen trolig gammel, med 2 metallstiger, visstnok påskjøtt 3,5 mm. nederst ved føttene så den re blitt høyere. Maks. høyde nå 33 mm. En smal, skrånende kile - fra 1 til 2 mm. - er fort inn under frambrettet. Halsen skråner litt bakover. Hele nedre del av sargen, fra hjørne til hjørne, er nyere. Mål. I 536 II b.&l. 320 III 218 IV 146 V 128 VI122,5 VII b.87 l.88,5 VIII b.147 l.146 IX b.175 l.173 X 31-32 XI 31 XIII65,5 og 64,5 XIII 88 XIV 24 V ca.31? XVI 179 XVII 27,5 XVIII 39 XIX127 XX oppe.41 nede 28 XXI 38 XXII 116 XXIII h.77,5 v.78,5 XXIV h.(lydp.)12 v.8 XXV ca.245 Signatur: Anders Anderssen (Le)itte ano 1(8)10. se lysbilder 3327 A-L Foto nr Brev vedlagt kartotekkotene: Beltestad den 12-2-69 Jeg må disverre si nå, jeg kan ikke gi nogen oplysninger når dt er spørsmål , når det angår fiolin som stammer fra Leite Jeg vet min far var bare 7 år da farfar døde, min far er født den 5-3-1845, og han døde den 24--1932, det var Anders Leite. jeg har ringt flere, men det er jo yngre, og kan ikke forklare mer som meg selv, de har hørt der skal være fioliner lavt paa Leite. Lenger kommer vi ikke. Vennligst Sofie Johnsen. På brevarket har Reidar Sevåg skrevet: I oktober 1968 gikk jeg gjennom de forskjellige gårder vad navnet Lite hos Rygh og slo opp i bygdebøker for å se om nevnte Anders forekom på disse gårdene. Jeg fant en Anders etter 1900 på Tysnas og greide gjennom telefonsentalen å finne fram til en gammel dame på 75 år, Sofie Jonsen (tlf. Uggdalseidet 130) født Leite, som kunne bekrefte at det var laget feler på Leite tidligere, men hun visste ikke bestemt hvilken av forfedrene det var. Det samme gjelder hennes eldre søster Marie Drange, 84 år, og flere yngre i slekten. De eldre som visste mer, er borte. Anders er slektsnavn. Sofies far het Anders (1845-1932), hans far var visstnok Hans, med Sofies oldefar er vi da tilbake ved år ca. 1800 og navnet Anders som må ha vært den som har laget felene av 1008 og 1810. Og videre: Opplysninger fra bygdebokredaktør Johannes Heggland, Tysnes i brev av 2/12 1974: Etter folketeljinga frå 1801 var Anders Andersen Leite fødd om lag 1755, var bonde og hadde m.a. ein son som heitte Hans. R.S. des. -74 og se mer opplysninger på registreringsskjema 431 Født 1761 d. 1834 (Kirkeregnskap) Faren Anders Hansen 1732-1804 Ekstraopplysninger fra registreringskort: Material: Lokk: gran Bunn: ikke lønn, bjerk eller svartor, kanskje lind. Sarg: vanskelig å se p.g.a. ferniss og dekor. Hodefrukt tre, morell? Brett: løvtre, kanskje bjerk. stol av hardtre Lakk: Gulbrun, tykk Påtekninger: Lokk: Tusj: trekantbord, dobbelt sett parallelle linjer (2+2) med prikker i midten. Konsentriske firkanter med utløpere som "midtrose". Sider: Tusj, fiskeben, sikksakk border, rektangler på kantene osv. Bunn: To sett dobble streker med sikksakk inni. Hode: Enkle tusjborder på sidene. Dobbel sikksakk mønster bakpå. Innlegging: Frambrett: 2benplater. Bakbrett. 1 benplate. Nedrisset mønster (antakelig med passer og geissfuss(gjeitefot)), fylt med sort farge Utførelse: Lokk i ett stykke. Bassbjelke i samme stykke, 9 mm. på det høyeste., dekker hele lokkets lengde. Ingen hulkil. Lokk og bunn temmelig flatt og vanrett ved de 4 hjørnene. Uthulingen har en klart markert overgang fra dette rette parti: synlig innvendig i bunnen. Hals i tunge ned på fortykning av bunnen, naglet og antakelig limt. Fortykning skråner sterkt ut mot enden av fela, fra ca 12 mm. over bunnen til ca. 0. Fortykningen, er forlenget i en tynn tunge videre inn i fela ca. 25 mm. Ingen lister, ingen klosser. Antall understrenger opprinnelig antakelig 2. Nå 3. Mål: I: 536 II: 320 III: 218 IV: 146 V: 128 VI: 122,5 VII: b.87 l.88,5 VIII: b.147 l.146 IX: b.175 l.173 X: 31 -32 XI: 31 XII: 65,5 64,5 XIII: 88 XIV: 24 XV: ca.31? XVI: 179 XVII: 27,5 XVIII: 39 XIX: 127 XXa: 41 XXb:(nede)28 XXI: 38 XXII: 116 XXIII: h.17,5 v.18,5 XXIV: h.12(lydpinne) v.8 XXV: ca.245 Signatur: Anders Anderssen Leitte Ano 1810 Nåværende tilstand: Øverste skrue nyere, trolig også skruehullet. De øvrige 6 skruene er like. Stol trolig gammel, med 2 metallstiger visstnok skjødt på 3,5 mm. nederst ved føttene så den er blitt høyere. Maks høyde 33 mm. Lokk og bunn har nok vært limt atskillige ganger. Litt åpen nå også. En smal, skrånende kile foret under frambrettet. Halsen skråner litt bakover. Forandringer og reparasjoner: Mulig øverste skrue ny. Stolen foret opp 3,5 mm. Ekstra kile under frambrett (fra ca 1 til 2m.). Hele nedre del av sargen fra hjørne til hjørne r nyere. Sprekk langs hele bunnen limt. Andre opplysninger: Severin Eskeland kjøpte fela av Martin Tombre, Hålandsdalen, muligens omkring århundrskiftet (O.E.'s opplysning). Han har tolke årstallet inni fela som 1710 og det samme har Arne Bjørndal og andre gjort. Reidar Sevåg 20/11-67 Navnetrekket er helt identisk med det i den tilsvarende fela fra 1808, men man ser bare den øvre del av Le i Leitte. Så står det ano istedenfor An. Ett-tallene -1- er identiske. Lokket er temmelig høyt, betydelig høyere enn bunnen. Tveit synes bunnmaterialet så bløtt ut og kjentes likedan. Gjettet derfor på lind. Ser bort fra lønn, bjerk og svartor. Tusjpåtegingene er meget primitive, ujevnt og litt skjødesløst, både på lokk, sager og skruekasse. Snekkeriflene skjærer seg ned i en ca 2 mm. bred rand også utenfor den ekte. Opprullingen starter altså på en måte utenfra med et stivt spor ned i flaten. Liknende på den danske, som også har de samme to renner oppe på hode. Men den danske snakken virker litt større, denne svært liten. Den danske r også 7 skruer, men den øveste er der som på denne av en annen type enn de andre, trolig yngre. Den danske har benknotter på skruene. Lakken er uvanlig gul-rød-brun og tykk, slik at man på bunnen ikke ser trestrukturen gjennom. Sammenlikn lakken på fela av Hans Andersen, Bergen Anno 1769 som Hannaas (s.10) sier er gul. Halsen på den danske 6 mm lengre enn denne. Korpus 13mm. kortere, 3mm. bredere øverst og i buktene, nedre bredde lik vår, 6 mm. høyere enn vår. 3/3-75: Ernst Drange, Langes gt. 1. Oslo. Årstallene fra kirkebøkene (mer pålitelig enn folketellingene) Anders Andresen Leite f. 161 (døpt mai) d. 10/3 1834. Foreldre Anders Hansen Leite (1732-1804) og Brita Johannesdtr. født Høviskeland (f.1732) d. 28/12 1814. Anders Andersen Leite ble gift 1791 (frå bygdebok for Fusa, Hålandsdal& Strandvik) (antakelig i Hålandsdalen) med Eli Hansdatter Berland f. 1757 d. 31/7 1808. Far hennes var gardbruker i Hålandsdalen. Var født der, men oppvokst i Mundheimsdalen (Strandebarm) der faren ar gardbruker. Det ble holdt skifte etter Eli 31/10 1808. Har ikke undersøkt hva der fantes i boet etter henne. Anders og Eli hadde 4 barn. Sønnen Hans Andersen f. 1792 d. 1853 overtok garden. Han var 42 år gammel da han giftet seg. Anders giftet seg om igjen året etter første kona var død med Kari Nilsdatter Berlandstveit. Hun var og fra Hålandsdalen. Den 1077 1809 ble det etter forlangende holdt et ekstramøte i Tysnes forlikskomisjon hvor Anders Andersen Leite og hans svigerfar Ole Endresen Berlandstveit møtte og ingikk følgende forlik: Underskrevne Anders Andersen Leythe tilstår herved at i Tilfælde af at min Svigerfader Ole Endresen Berlandstveits stifdatter, Kari Nielsdatter Berlandstveit, der nu er intraadt i Ægteskab med mig skulle overleve mine Dage, saa er det min Vilje, at bem. min hustru Kari, skal af min Gaard efter kommende Eyer og bruger nyde efterfølgende vilkaar: Fri Tilsyn, husværelse, fri opphuggen Brendeved, fri Malking, Malning og Bagning, aarlig at levere hende naar hun selv forlanger. Fire Tønder havrekorn, toe tønder potatos, to kiørs, to faaers og to gieders foster,hvilket vilkaar hun skal nyde saalenge hun lever, men i fald hun efter min død inlader sig i nyt Ægteskab da skal hende Vilkaaret til hende gandske ophøre. Flytter bemeldte vilkaarstagende Kari fra gaarden, nyder hun dog vilkaaret af korn potatos og foster, men ei veden (?), og om jeg førinden den vilkaastagende ved døden afgaar, skulle blive til Siuds (?) at afstaae denne Gaardepart, skall denne etter da efterkommende jordens Eyer eller Bruger være forpligtige fremdeles at svare alt ovenmeldte som før er meldt. Saaledes sluttet og underskrevet. Anders Anderssen Leite skrev under med egen hånd. (Det vanlige var at gardbrukerne skrev under med påholden penn) En heller merkelig sak for en forliksforskommisjon. Det er mulig dette ble gjort fordi det ikke var så vanlig med skriftlige føderådskontrakter, og i hvert fall ikke uten ved overlevering av gården til neste eier samtidig. Det var et forholdsvis stort kår, trolig vel en fjerdedel av avling og dyr på gården. Far til Anders Andersen var opprinnelig selveier på gården. Siden ble han leilending av en eller annen grunn. Anders Andersen Leite kjøper gården igjen 28/5 1790 for 200 riksdaler. Antakelig må han ha jobbet med noe som gav mer kontanter enn jordbruk. Garden Leite har gått fra far til sønn fra omkring 1690 da Knut Andersen Holma bosatte seg der. Norsk Folkemuseums fotonummer: F.N. 8483: foto 01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11 og 12 er reprodusert etter lysbilder 3327 A-L. Videre har fotoene nummer: O 80.214, O 80.215, O 80.202, O 80.201, O 80.199, O 80.200, O 80.209, O 80.213, O 80.212, O 80.207, O 80.205, O 80.208, O 80.206, O 80.211, O 80.210, O 80.203 og O 80.204 F.N. 7278: foto 23, 24, 25, 26, Nygård, Stord, -64
Kortidnr: 44