I denne basen finnes det registreringer av gamle norskproduserte folkemusikkinstrumenter. Særlig er det en stor mengde langeleiker i materialet.

Alle instrumenter, med tilfeldige unntak, er representert med foto og med opplysninger så langt det på registrerings-tidspunktet har vært mulig å få tilgang på slike.

Vår nettpresentasjon av Reidar Sevågs kartotek tar utgangspunkt i kartotekkort, men henter også mer utfyllende informasjon fra registreringsskjemaer.

Informasjonen på kartotekkortene (Kartotekkort-eksempel)

• Instrumentets navn og navnet på den som har laget det står øverst til venstre.

• Så kommer årstallet og stedet der det er laget/hvor mesteren bodde.
  Hvorvidt et instrumentet bærer preg av et distrikts tradisjon har vært
  viktig for de som har registrert instrumentene¹.

• Så er det ført på kortet om instrumentet har vært med på utstillingen
  i 1948 (se historie), og der er også gjenstandens nummer i utstillingen
  ført. Det nummeret korresponderer med nummeret på registreringsskjemaet.

• Objektene som var med på utstillingen i 1904 (se historie)
  finnes omtalt i en egen trykt katalog².
  Den informasjonen er også tatt med på disse sidene. Noen av instrumentene
  fra 1904-utstillingen ble forært folkemuseet i gave etter utstillingen og har
  derfor kartotekkort med fotos og nummer fra Norsk Folkemuseum.

• Nederst på kortet står det hvem som eier instrumentet når registreringen finner sted.

Det er viktig å huske at alle disse opplysningene var korrekte i det instrumentet ble registrert og at det sannsynligvis har skjedd mye både med tilstand og eierskap siden den tid.

• Nederst til høyre er fotonumrene ført i den rekkefølgen fotoene er satt opp på
  kortet. Den rekkefølgen er beholdt på nettstedet. L. foran et tall betyr at bildet
  er tatt i fotolaboratoriet på museet og for bilder tatt av andre ansatte på museet
  - for eksempel i feltarbeid finner vi bokstaven O. foran nummeret. Flere instrumenter
  kan ha samme fotonummer. Det er nemlig nummeret på fotoplaten vi har å forholde oss
  til. Det er plass til å fotografere for eksempel tre feler samtidig på en plate.
  Derfor har tre én face-bilder samme nummer, tre profil-bilder, og tre bilder fra
  baksiden av felene samme nummer. Fotonumrene er ført opp i samme rekkefølge, slik at det
  skal være mulig å finne tilbake til den plata fotoet kommer fra om det skulle være
  ønskelig eller nødvendig.

• På baksiden av kartotekkortet finnes opplysninger om størrelse, dekorasjon og spesielle kjennetegn.

• Der det finnes opplysninger om instrumentets historie er det også plassert på baksiden av kortet. Hvert kort har et firesifret N.F. nummer på baksiden. Noen instrumenter har flere kartotekkort for å romme alle bildene og opplysningene. I de tilfellene har alle kortene som omhandler et instrument samme firesifrede N.F.

• Målene på strykeinstrumenter er oppgitt i mm. og romertallet angir hvor på fela målet er tatt. Oversikt over hvilke steder på instrumentet romertallet gjelder finner du på siden Mål/tegning.

Alle navn er gjengitt med den skrivemåten som finnes i registreringspapirene og på kartotekkortene.

---

¹Her er vi inne på et typisk museums/registrerings problem; det er ikke alltid man vet så mye om hvor mesteren kom fra eller bodde, eller instrumentmakeren kan ha flyttet fra sitt fødested og allikevel tatt stilen fra hjemstedet med seg til for eksempel Bergen eller der kona kommer fra. Stedsopplysningen forteller altså ikke alltid så mye om instrumentet. Det kan bli en hel del skjønn i slike saker.
²kataloghenvisning