forsv. navn på gnr. 25 Stein i Bærum hd. (Haslum sn.), Akershus
Stein er sumir kalla Gunualdzbø RB 295, 1400
Gunnvaldsbýr har altså en tid vært alternativt navn på Stein. Dette er det eneste belegget fra middelalderen, og i etterreformatorisk tid kalles gården «Steenn» o.l. fra 1578 av. NG har ingen bemerkninger til det alternative navnet, men i Bærum må etterleddet utvilsomt ha hatt formen býr (jfr. f.eks. gnr. 28 Nordby). Forleddet er mannsnavnet Gunnvaldr, som ifølge GPNS (s. 106, der Gunnvaldsbýr nevnes) var alminnelig i Norge i middelalderen. E.H. Linds eksempler (sp. 422–24, jfr. Lind Suppl. sp. 369) viser at navnet i historisk tid – med få unntak – bare var brukt fra (nedre) Buskerud til Rogaland. DgP I 420 nevner noen mulige eksempler på et dansk Gunwald, SMP II 483 har bare ett eksempel på et svensk Gunvald (Östergötland i 1368) og i England synes navnet ikke å ha vært brukt.
Som ledd i gårdsnavn forekommer navnet ellers bare i to, sannsynligvis ganske unge navn, partsnavnet Gunnvalds-Rukke i Nes i Hallingdal (NG V 93) og gnr. 92 Gunnvaldjord i Vinje, belagt første gang som «Gundvoldsiord» i 1665 (NG VII 448). Ut over de eksemplene Rygh (loc. cit.) nevner, fører Lind (sp. 424) opp to mulige båhuslenske gårdsnavn, Gunnesby på Hisingen (se ovenfor) og et forsvunnet *Gunnvaldsruð i Sörbygden.
Stein ligger relativt høyt mellom Kolsås og Nordmarka, men mindre enn 2 km nordvest for kirkestedet Haslum. En sammenlikning av skylda på Stein og de fem nærmeste gårdene viser at gården da må ha vært regnet som en middels stor gård; den var skattlagt som halvgård og skyldte 17 lpd. Blant nabogårdene hadde gnr. 23 Øverland og gnr. 27 Haga betraktelig høyere skyld, hhv. 30 lpd. og 27,5 lpd., gnr. 22 Haug skyldte om lag det samme som Stein, 15 lpd., mens gnr. 24 Skotta (også halvgård) og gnr. 26 Gardlaus (ødegård) skyldte hhv. 9 lpd. og 4 lpd. Stein får dermed en relativ skyld på 1,0.
Det er ingen grunn til å spekulere over om *Gunnvaldsbýr har vært et eldre navn på Stein. Enkeltstående belegg for alternative navn kjennes også andre steder, og når det seirende navnet typologisk er eldre eller umulig å datere, som i dette tilfellet, er det all grunn til å anse personnavnsammensetningen som en døgnflue. Det er ikke utenkelig at gården nettopp på 1300-tallet ble drevet av en mann ved navn Gunnvaldr
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbd31d3a-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4