Diplomatic edition (MENOTA) 5,16-20Oþinn tóc hǫfotit oc ſmurþi urtum (17) þeim er eigi mátte fúna. oc (18) qvað þar yfir galdra oc magnaðe ſva (19) at þat mælte við hann, oc ſagðe honom (20) marga leynda lute.
Norm 13Óðinn tók hǫfuðit ok smurði urtum þeim, er eigi mátti fúna, ok kvað þar yfir galdra ok magnaði svá, at þat mælti við hann ok sagði honum marga leynda hluti.
Transl. J. Aall (1838) 5,1Odin tog Hovedet, indsmurte det i Urter, for at det ei skulde raadne og goel Galder derover.
1
Derved gav han det den Evne, at det talede med ham og aabenbarede mange Hemmeligheder.
1. Galder, en Troldomssang, som brugtes af Troldomskonstnere, af „gala“ gale eller synge. Dette var et mildere Troldomsvæsen og ligesom en Fortryllelse. En anden, mere forhadt og med skadeligere Konster forbunden Troldom var Seid, hvorved Urter kogtes under flere, tildeels rædsomme Ceremonier. Disse Troldmænd forfulgtes derfor mere end hine. Ved begge Slags Troldom blev Nornernes Sang afsjungen.
Transl. S. Schjött (1900) 8Odin tok hovude og smurde de med slikt gras, at de ikkje kunde rotna, og kvad galdrar yvi og trolla de slik at de tala ved han og sagde mange løynde ting til han.
Transl. G. Storm (1900) 8Oden tog hovedet, smurte det med saadanne urter, at det ikke kunde raadne, kvad galdrer derover og tryllede saa, at det talte med ham og sagde ham mange skjulte ting.
Transl. Monsen and Smith (1932) 3Odin took the head, smeared it with such herbs that it could not rot, quoth spells over it and worked such charms that it talked with him and told him many hidden things.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=ef1838da-5739-11e6-98cc-0050569f23b2