KommentarHjalmar Lindroth tolker forleddet som mannsnavnet Leifr «vilket icke tycks vara säkert påvisat Ö om Göta älv». I drøftingen av uttalen er det påfallende at han ikke viser til det parallelle navnet i Rødenes; han omtaler bortfallet av f (v), og sier at det sikkert er «ljudlagsenligt, även om inga bestyrkande analoga fall kunna påvisas». M.h.t. til skrivemåten, som kunne tyde på en uttale [ks] allerede fra 1520-tallet, viser han til overgangen ufs f. > [uks], mens fs er bevart i «det mera analoga väps». Den sannsynligste forklaringen, mener han, er påvirkning fra vestsvensk, og han viser til Lexby i Partille sn. (som rimeligst kan forklares til mannsnavnet Lek, norrønt Leikr, selv om andre muligheter også foreligger; OGB I 97 f.; Lennart Elmevik mener også dette kan inneholde Leifr, se Elmevik 1965: 62). Former med «x» blant beleggene for Lessby i Rødenes og muligens også navnet Leksbø fra Agder, kan imidlertid tyde på en mer generell tendens til innskudd av k foran s; Oluf Rygh (1882: 147) har flere eksempler på slikt k-innskudd; se også skriftformene for Naksbø s. 314. Lennart Elmevik (1967: 86 f. med litt. hv.) oppfatter lydutviklingen som en differensiering, som «böra förstås som en språkets reaktion mot en mer eller mindre uttalad tendens till vidareutveckling av fs > ss». Se ellers en grundigere drøfting spesielt av Lexby i Björlanda og i Partille sn. i Elmevik 1965: 60–63).
Lexby ligger øst for kirkestedet Björlanda, sør for Alleby og vest for Steneby. I sørøst ligger Helgered og Kålsered (begge med ett helt mt.) og i sørvest ligger Kvisslingeby med 3 mt. og (noe lenger unna) Låssby med 4 mt. Lexby hadde i 1528, likesom Björlanda sju oppsittere, hvorav tre kaltes fattige, og det er vanskelig å forestille seg at den skulle være en utskilt part av noen av nabogårdene (se nærmere under Alleby). En rimeligere forklaring ville være at dette var en vikingtidsrydning på tidligere ubebodd mark. Slik nevnt i forbindelse med Lessby (s. 291) taler den kjente utbredelsen av mannsnavnet for at stedsnavn med dette som forledd må være relativt gamle. Dette gjelder i enda større grad langt sør i Båhuslen enn i Østfold